Restemat gir millionresultat

En ost med pakningsfeil, en sjokolade som skal ut av produksjon eller en lettmelk som nærmer seg «best før»-datoen. Felles for alle produktene er at de hadde blitt kastet om ikke matsvinn-butikkene hadde tatt dem inn og solgt dem videre for en billig penge. Tanken er at alle produkter med «best før»-dato kan spises etter datoens utløp.

– Det gjelder spesielt hermetikk og tørrvarer. Melk tåler også å stå en uke lenger, kanskje to. Folk blir ofte litt hysteriske når det kommer til dato på melk og yoghurt, men det er det ingen grunn til. Nå drikker jeg melk som gikk ut på dato for fem dager siden. Den smaker fortsatt fortreffelig, sier Thor Johansen, gründer i Holdbart.

Regnskapet for 2016 kan nok også gi god smak i munnen. Det endte med en omsetning på 37 millioner og et resultat på 3,5 millioner før skatt. I år ligger det an til en dobling av omsetningen, og vel så det.

– Det ser bra ut. Jeg tror vi ender på rundt 80 millioner i år, sier Johansen.

Det er fire år siden kameraten Trond J. Laeng, nå daglig leder, kom med ideen om en butikk som skulle selge matvarer butikkene og leverandørene ellers hadde kastet. Nå har de åpnet nettbutikk og to butikker i Vestby og Fredrikstad med til sammen 35 ansatte. Til høsten blir det nye butikkåpninger på Jessheim og i Skien. Når vi legger til at butikken i Vestby skal inn i dobbelt så store lokaler tror Johansen de runder 150 millioner kroner i omsetning neste år.

– Vi er overrasket over hvor fort det har gått, sier gründeren.

– Hvorfor tror du det har blitt så populært?

– Først og fremst er det nok de lave prisene på varene, men også miljøaspektet. Flere og flere tenker på miljøet og benytter samtidig anledningen til å kjøpe rimelige varer.

I fjor kjøpte Holdbart inn 335 tonn mat som ellers ville blitt kastet.

– Målet for 2017 er å «redde» 700 tonn norsk mat fra å bli kastet og å spare miljøet for 1.900 tonn med CO2.

Les også: Halvparten av klærne vi kaster kan gjenbrukes

I Norge ble det i 2015 kastet totalt 355.000 tonn spiselig mat. Matindustrien samlet sto for 137.000 tonn av matsvinnet, mens forbrukerne kastet resten. Det viser statistikk fra matvett.no.

– Må også dere kaste mat?

– Vi kaster minimalt med mat, noe som er litt av vitsen. Når en vare nærmer seg siste forbruksdag priser vi lavere og lavere etter hvert som datoen nærmer seg. Varer med «best før»-dato kan vi selge etter at datoen er passert.

For skillet mellom «siste forbruksdag» og «best før» er viktig. Førstnevnte er en absolutt dato der det ikke er lov til å selge varen etter utløp. Det gjelder kjøttvarer som for eksempel kylling. For «best før»-varene er det skjønnet som gjelder.

– Vi får lært opp en del kunder til at for eksempel meieri-produkter smaker like godt etter «best før»-datoen. Det er greit å gi det et forsøk når du får 1,75 liter skummet melk til 4,90 i stedet for 25 kroner. Når kundene finner ut at det smaker like godt, er de ikke redde for å prøve igjen senere.

– Hvilke varer selger best?

- Det varierer fra uke til uke for det kommer an på hvilke varer vi får inn. Generelt er det ferskvarer som er den største produktgruppen.

De har samarbeid med 150 leverandører.

– Hver uke er det en ny leverandør som tar kontakt med oss.

Nettbutikken Matsmart startet opp i Sverige i januar 2014. I over to år holdt de seg til det svenske markedet, men i april i år åpnet de opp for nordmenn og i forrige måned også for finnene.

Les også: Her bor de som sparer mest og minst

GRÜNDERE: Ulf Skagerström og Karl Andersson er to av tre gründere i Matsmart. Nå har de åpnet tjenesten for det norske markedet. Foto: Matsmart

– Helt siden oppstarten i Sverige har vi fått spørsmål fra norske kunder og norske leverandører om vi ikke kan starte opp i Norge også. Men vi ville bruke litt tid for å være sikker på at vi kunne håndtere to markeder, sier gründer og daglig leder Karl Andersson.

Han forteller at selskapet omsatte for 26 millioner i 2015 og opplevde bortimot en tredobling til over 70 millioner i fjor.

– I år blir det mye, mye mer. Nå holder vi en omsetningstakt på 150 millioner kroner.

Han forteller at de har løst utfordringer med både tollvesenet og Mattilsynet som gjør at norske kunder får maten sendt til sitt nærmeste utleveringssted, som kan være et postkontor eller post i butikk.

– Oppstarten i Norge har vært mye bedre enn i Sverige. Nordmenn er mye mer nysgjerrige på konseptet og kjøper mye mer. De er innom nettsiden dobbelt så mange ganger som svenskene, sier han.

Les også: Regjeringen vil ha grønnere og smartere industri

Konseptet er det samme som hos Holdbart. Varer som er overprodusert, feilmerket eller er i ferd med å gå ut på dato blir solgt med store rabatter. Ideen startet med at en av de tre gründerne i matsmart, Erik Södergren var sjef i en Ica-butikk. Leverandører banket på og lurte på om han kunne hjelpe dem med å selge varer de hadde til overs.

Den nye julebrusen som ikke slo an i desember sto fortsatt på lageret da kalenderen viste februar. En pakningsfeil gjorde at mengder med pasta var i ferd med å ende i containeren i stedet for i sultne mager. Södergren tok imot, satte ned prisen og opplevde at varene ble veldig populære.

Problemet var bare at kundene gikk forbi alle de andre varene til normalpris etter hvert som han fikk inn flere overskuddsvarer med store rabatter. Han hadde funnet et bra konsept, men var i feil type butikk.

Dermed satt han seg ned med Karl Andersson og Ulf Skageström og konkluderte med to ting: Matsvinn er et stort problem i verden og alle mennesker liker å gjøre en bra deal. Kombinasjonen av å hjelpe på det første og legge til rette for det andre har vist seg å være en kjempesuksess.

– Alle vil handle på rea, som Andersson bemerker.

FERSKT BRØD: Markus Andersson har fått innført brød fra en leverandør etter at det har blitt bakt for mye. Foto: Erlend Kjernli

Navnebror og landsmann Markus Andersson har merket det samme. Billige varer er noe de fleste liker. I slutten av september i fjor startet han opp Lavpriskurven, både som nettbutikk og fysisk butikk på Gjerdrum.

– Vi utvikler konseptet mer og mer og merker at vi begynner å bli kjent også utenfor Gjerdrum, sier Andersson idet vi bøyer oss under porten til butikken som åpner om en drøy halvtime. Lukten av ferske brød tyder på at en leverandør har tatt i for mye i baksten.

– Jeg fikk en telefon på morgenen i dag. De hadde brød til overs etter at alle butikkene hadde fått det de skulle ha, sier Andersson.

På en hylle er det OMO vaskemiddel i pakningsstørrelse som ikke lenger produseres, i en annen hylle en pakke kaldrørt saus som gikk ut på dato for en måned siden. Noen pakker med Fynky Fudge gikk ut for noen dager siden.

– Det er ikke sånn at varene bestemmer seg for å bli dårlig dagen etter «best før»-datoen. Salt, pepper pasta, kaffe og flere andre ting kan du spise i lang tid etter datostemplingens utløp før det blir bedervelig. Noe kan tape farge eller smak over tid, men det er ikke helsefarlig, sier Andersson.

Likevel prøver han å selge ut det meste før varene passerer datostemplingen, både for å være sikker på at det blir solgt og for å gjøre plass til nye varer. Lavpriskurven har også funnet seg sin egen vei ved at de kjøper inn enkelte varer som ikke er overskuddsvarer for å få et mer komplett sortiment.

– Kundene skal vite at vi har sjampo, men de kan ikke være sikre på at vi har akkurat den sjampoen de pleier å bruke. Da kan de ta et aktivt valg om de vil kjøpe en annen type sjampo til en mye rimeligere pris, sier Andersson.

– Vi har alt du trenger til middagen, men skal du lage noe helt spesielt må du kanskje til en vanlig dagligvarebutikk.

Klokken er slagen, porten er åpen og kundene ankommer butikken. Det er ikke akkurat salg-stemning med mennesker som nærmest klorer på dørene før slusene endelig åpnes, men rolig sommertempo med en kunde som kommer til nå og da.

– Jeg synes det er et bra konsept. Jeg prøver å ikke kaste så mye selv, sier én av dem.

Hun har funnet seg en pakke Westfalersnakcks hun skal bruke til eggerøren senere på dagen. Spekematen gikk tilsynelatende ut på dato i november 2012, men her er det feil datomerking som gjorde at de store dagligvarekjedene ikke tok den imot.

Selv med et litt utviklet konsept er det fortsatt matsvinn-problematikken som er det grunnleggende for butikken.

– Hovedtyngden er fortsatt på overskuddsmat og å bidra til mindre matsvinn. Absolutt, sier Andersson.

Han har ikke noen konkrete tall for 2017 annet enn at butikken har omsatt for «noen millioner» og at de ved slutten av året er oppe i et «godt antall» millioner. De samarbeider med et 30-talls leverandører. «Tomaten saft» på en av hyllene vitner om at noen av dem er utenlandske.

– Det er også et av områdene vi prøver å skille oss ut på.

– Hva tenker du om konkurransen i matsvinn-markedet?

– Handel føder handel pleier vi å si i Sverige. Mer handel gir mulighet for flere konsepter. Vi ser ikke på det som noe problem.

Nå er Lavpriskurven så godt i gang at de ser etter nye steder å etablere seg med fysiske butikker.

– Vi ser at kundene liker konseptet. Mange ønsker oss i andre deler av landet.

Også Holdbart er klare for å vokse videre fra de snart fire butikkene de har.

– Vi skulle gjerne hatt en butikk i Oslo også, men det er vanskelig å finne lokaler. Dagligvarekjedene tar stort sett alt som er ledig, sier Johansen.

– Vi ser også på muligheter andre steder i landet, men det skal klaffe med logistikken.

ANER SUKSESS: Per Nordland har planer om å åpne 18-20 Illebilli-butikker. Foto: Erlend Kjernli

I Fredrikstad, ikke langt fra Holdbarts lokaler, finner vi Illebilli. Også her er det restpartier, i hovedsak mat, men daglig leder Per Nordland har et annet forhold til datostemplingen.

– Hos oss finner du ikke matvarer som har gått ut på dato. Finner du en sånn vare får du den gratis, sier han.

Med Nordic Form i ryggen åpnet den første Illebilli-butikken i gamle Elkjøp-lokaler i Mysen. Nordland ble presentert for ideen 1. august i fjor. 16. september åpnet butikken.

– Vi skulle ta en evaluering av butikk-satsingen i midten av januar i år. Den ble ikke noe av, vi åpnet i stedet en ny butikk.

Det var butikken i Fredrikstad. Nordland tror de to butikkene ender på en omsetning på 50 millioner kroner i år, men allerede før året er omme kan nye butikker gi tilskudd til omsetningen. Planen er en kjede bestående av 18-20 butikker.

– Jeg har en liste med ledige lokaler som tilfredsstiller våre behov. Måler er å åpne en ny butikk annenhver måned.

Orkla er den største leverandøren. Tine har nylig kommet på banen.

– Vi tilbyr kjente merkevarer til en veldig lav pris.

Restpartier som heller ikke Illebilli får solgt blir kjørt til Fattighuset i Oslo.

– Vi har en egen bil som kjører dit hver onsdag. Det er også leverandører som donerer varer der 100 prosent av salgsinntektene går til Fattighuset, sier Illebilli-sjefen.

– Med konseptet vi har kan vi både gi penger nok til eierne og gi noe til dem som har veldig lite.

Lokalene i Fredrikstad ble kjøpt av Rema 1000 da tyske Lidl måtte gi opp satsingen i Norge. Rema åpnet derimot aldri noen butikk der og leier ut lokalene til Illebilli. Dagligvarekjeden til Reitangruppen holder i stedet til i lokaler et steinkast unna. Det gjør også butikker fra de andre store kjedene.

– Jeg tror det bare er positivt. Vi er ikke direkte konkurrenter, og jeg tror vi trekker folk til området som ellers ikke ville kommet hit.

Det er i hvert fall ikke noen tvil om at nordmenn liker gode tilbud. En dag la Illebilli ut garnnøster på tilbud på Facebook-siden og fikk 10.000 nye følgere. De har også solgt 3,2 tonn svineknoker på én helg.

– De solgte vi ikke bare ille billig, men grisebillig, smiler Nodland.

Les også: Så mye søppel kaster du hvert år

Saken ble først publisert på Finansavisen.no