Rapport: 26 personer eier like mye som 3,8 milliarder mennesker

Oxfam sier de globale forskjellene er helt ute av kontroll. 
Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2018 eide 26 personer formuer tilsvarende rikdommen den fattige halvparten av verdens befolkning.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det viser en rapport laget av Oxfam, som har som mål å jobbe for å redusere fattigdom og skjev fordeling i over 100 land.

Rapporten er publisert i forkant av Verdens økonomiske forum i Davos, som finner sted seg mellom 22. og 25. januar. Den viser at milliardærenes formuer har økt med 12 prosent på ett år, mens de fattigste 3,8 milliarder mennesker har blitt 11 prosent fattigere.

Det er spesielt på toppen det tilspisser seg. Kun 26 personer sitter på verdier tilsvarende den minst formuende halvparten av verdens 7,6 milliarder mennesker, ned fra 43 personer året før.

Ti år etter finanskrisen er antall milliardærer doblet. Mellom 2017 og 2018 fikk verden en ny dollarmilliardær annenhver dag.

Større skattebyrde

En del av årsaken er at en stadig større del av skattebyrden faller på vanlige lønnsmottakere. For hver dollar som stater tar inn i skatt, kommer fire cent fra skatt på formuer. 11 cent kommer fra bedriftsbeskatningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I industriland er bedriftsbeskatningen blitt satt ned siden 2007 og stadig større del av skattebyrden bæres av personlige skatteytere. Samtidig har den maksimale skatten på de rikeste personlige skatteytere sunket fra 62 prosent i 1970 til 38 prosent i 2013, ifølge tall hentet inn av Oxfam.

I tillegg anslår organisasjonen at de super-rike skjuler rundt 7.600 milliarder dollar - 7,6 trillioner - fra skattemyndighetene.

Endringer i skattlegging over tid: I den industrialiserte verden har bedrifter siden 2007 fått lettelser, mens lønnsmottakere har fått større skattebyrde, ifølge tall satt sammen av Oxfam. Foto: Oxfam / Rapport: Public good or Private wealth?
Endringer i skattlegging over tid: I den industrialiserte verden har bedrifter siden 2007 fått lettelser, mens lønnsmottakere har fått større skattebyrde, ifølge tall satt sammen av Oxfam. Foto: Oxfam / Rapport: Public good or Private wealth?

– Sinte og frustrerte

– Folk verden over er sinte og frustrerte. Regjeringer må få et skifte der bedrifter og rike personer betaler en rettferdig skatteandel, og investerer disse pengene i helsetjenester og utdanning, sier Winnie Byanyima, administrerende direktør av Oxfam, i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Winnie Byanyima er selv fra Uganda, er utdannet flymekaniker, og kjempet sammen med sin ektemann i Ugandas borgerkrig på 80-tallet. Hun ble senere Ugandas ambassadør i Frankrike. Byanyima var selv med å lede Davos-forumet i 2015. Hun går i strupen på de velstanden til de super-rike.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Størrelsen på din bankkonto burde ikke diktere hvor mange år barna dine går på skolen, eller hvor lenge du lever - men det er realiteten i for mange land verden over, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Forkjemper for rettferdig fordeling: Winnie Byanyima. Foto: Eric Feferberg / AFP / NTB scanpix
Forkjemper for rettferdig fordeling: Winnie Byanyima. Foto: Eric Feferberg / AFP / NTB scanpix

Brundtland: – En elendighet

Gro Harlem Brundtland, tidligere Norges statsminister og leder av Verdens helseorganisasjon (WHO), bidrar med forord til rapporten.

– Nivået av økonomisk ulikhet i dag er intet mindre enn en elendighet, skriver Brundtland.

Hun stiller seg bak rapporten, som anbefaler investering i offentlige tjenester som den beste måten å forebygge skjevhetene.

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Arkivfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Arkivfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

– I mange land har de med penger råd til helsetjenester og utdanning, mens hundrevis av millioner av vanlige folk er nektet tilgang eller kastet ned i fattigdommen fordi de tvinges til å betale gebyrer de ikke har råd til. Byrden faller spesielt tungt på kvinner og barn. I noen land blir de fengslet i sykehus fordi de ikke har råd til å betale legeregningen etter å ha født barn, skriver Brundtland.

Ifølge rapporten ville det å beskatte verdens én prosent rikeste med 0,5 prosent ekstra skatt, ha sørget for skolegang til alle 262 millioner barn som ikke har tilgang til skole - med penger til overs til å gi livreddende medisinsk behandling til ytterligere 3,3 millioner personer.