Det er mange meninger om hva folk som jobber med å hjelpe verdens fattige bør tjene. Noen argumenterer for at de bør tjene lite. Andre vil mene at ledere av bistandsorganisasjoner har en så viktig jobb at de bør ha en lønn på linje med andre ledere av store organisasjoner.

Filosof Ole Martin Moen er blant de som mener det ikke er noe etisk problem at folk som jobber med bistand tjener godt «såfremt de gjør en god jobb».

Les intervjuet med Moen her

For bistandsorganisasjonene er topplederlønninger alltid et følsomt tema: De vil ha dyktige, profilerte ledere og rekrutterer i økende grad fra næringslivet. Samtidig må de ta hensyn til givernes og allmennhetens syn på hva en «bistandsarbeider» bør tjene.

Bistandsaktuelts høyst uoffisielle «ti på topp-liste» er fokusert på topplederne i den norske «bistandsbransjen», herunder de største og mest kjente bistandsorganisasjonene i Norge. Det finnes utvilsomt en rekke ledere i Norfund, Utenriksdepartement-systemet og i Norad som ville kommet høyt opp på denne listen om de hadde blitt inkludert i undersøkelsen. Det finnes også nordmenn som jobber internasjonalt, for eksempel i FN eller Verdensbanken, som har et høyt lønnsnivå.

I tillegg finnes det konsulenter og andre private næringsdrivende som tjener svært godt på bistandsfinansierte oppdrag. Noen tjener til og med langt mer enn sjefene i de mest kjente bistandsorganisasjonene og -institusjonene.

Les også: Norsk firma tjener fett på oppdrag i sårbare stater

Men de er altså ikke vurdert, og derfor heller ikke tatt med på denne lista.

Norfund topper

Nummer én på vår liste er, som tidligere år, Norfund-sjef Kjell Roland. Han går i høst av som sjef for det statlige investeringsfondet. Fondet investerer i næringsvirksomhet i utviklingsland. Med en lønn på 2.500.000 kroner tjente Roland om lag en million kroner mer enn nummer to på lista.

– Norfunds belønningssystem er innrettet for å tiltrekke seg og beholde kompetente medarbeidere og ledere. Vårt mål er at ledende ansatte i Norfund skal ha lønnsbetingelser som er konkurransedyktige, men at vi ikke skal være lønnsledende, sier Kristin Clemet som er styreleder i Norfund.

Norfund opplyser for øvrig at den nye sjefen i investeringsfondet, Tellef Torleifsson, vil få en høyere årslønn enn det Roland fikk. Torleifsson starter senere i år på et lønnsnivå tilsvarende 2,8 millioner kroner, men da med Norfunds nye pensjonsordning, som har en lavere verdi enn tidligere ordninger.

Det statlige investeringsfondet håndterte i 2017 en investeringsportefølje på drøyt 20 milliarder kroner. Det tilføres årlig et millionbeløp fra bistandsbudsjettet som sammen med gevinster fra tidligere investeringer styrker porteføljen.

Egeland og Lomøy

Nummer to på listen er Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland. Den tidligere FN-toppen og Ap-statssekretæren hadde i i 2017 en årslønn på 1.350.000 kroner for å lede Norges klart største hjelpeorganisasjon. Flyktninghjelpen jobber i rundt 30 land, har rundt 7400 ansatte og en omsetning på over fire milliarder kroner.

Flyktninghjelpen opplyser at Egelands lønn er justert i forhold til «sammenlignbare organisasjoner internasjonalt, men ligger betydelig lavere enn de fleste av disse.»

Nummer tre på lista er Norad-direktør Jon Lomøy som i 2017 hadde en årslønn på 1.320.000.

Utviklingsminister Nikolai Astrup begynte i jobben i 2018 og er derfor ikke med på denne oversikten. Som medlem av regjeringen har Astrup en statsrådslønn i 2018 på 1.365.000. Med på lista er heller ikke Jan Baarøy, sjef for Norec (det tidligere Fredskorpset). Baarøy, som har en årslønn på 1.091.000 kroner, fikk jobben sent i 2107, men begynte i 2018.

Langt høyere internasjonalt

Uansett hva man mener om norske bistandslønninger er det ingen tvil om at de ligger betydelig lavere enn lønningene i mange av de store internasjonale bistands- og miljøorganisasjonene.

I 2017 skrev Bistandsaktuelt om hvordan toppsjefene i flere organisasjoner som mottar norske bistandskroner hadde lønn og annen kompensasjon som var betydelig høyere enn det lederne i de norske organisasjonene får.

Les også: Superlønninger i norskstøttet miljøorganisasjon

Norad kommenterte den gang at man fra direktoratets side hadde gitt klar beskjed til enkelte organisasjoner om at lønnsnivået lå for høyt. Norad så også på mulighetene for å samarbeide med andre givere om en felles linje overfor disse organisasjonene.

Tall for 2017 viser at det fortsatt er en rekke toppsjefer i norskstøttede ideelle organisasjoner som tjener svært, svært godt. For eksempel Carter Roberts, sjefen for WWF USA, en miljøorganisasjon som fra 2016 til 2020 skal få utbetalt anslagsvis 77,5 millioner norske bistandskroner. Roberts gikk noe opp i lønn fra 2016 og hadde i fjor lønn og bonuser på rundt 8 millioner kroner.

Les også:

Statlige bistandsansatte tjener best

Dette tjener norske bistandstopper

Artikkelen er opprinnelig publisert hos Bistandsaktuelt