Meny

– Forventer økonomisk vekst under Trump

Donald Trump, som tiltrer som USAs president 20. januar, møtte pressen ved sin klubb Mar-a-lago i Florida i romjulen. Foto: Jonathan Ernst / Reuters

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Vi har vært overrasket over den positive markedsutviklingen etter at Donald Trump ble valgt, sier seniorøkonom i DNB Markets, Knut A. Magnussen, til ABC Nyheter.

Han understreker at det gjenstår å se hva den nye amerikanske presidentens politikk blir i praksis.

Donald Trump

  • USAs nylige valgte president, for Det republikanske partiet. Tiltrer 20. januar.
  • Født 14. juni 1946 i Queens i New York.
  • Studerte økonomi ved Wharton School of Business i Pennsylvania.
  • Jobbet i selskapet til faren, eiendomsmagnaten Fred Trump, og startet etter hvert sin egen eiendomsvirksomhet. Eier også flyselskaper og kasinoer. Tidligere medeier i Miss Universe-organisasjonen og produsent og vert for realityshowet «The Apprentice» på TV-kanalen NBC.
  • Selskapene hans måtte refinansieres etter økonomiske problemer tidlig på 90-tallet.
  • Ingen politisk karriere før han kastet seg inn i den republikanske nominasjonskampen i fjor.
  • Markerte seg i valgkampen med trakassering av politiske rivaler og hissige utfall mot blant andre muslimer og mexicanere. Fikk massiv kritikk da han sa at alle muslimer inntil videre må nektes innreise til USA.
  • Valgkampen hans var preget av skepsis til frihandel og løfter om å hindre tap av arbeidsplasser i USA.

Kilder: NTB.

Valget av Donald Trump til USAs neste president førte først til usikkerhet og korte fall i markedene, men i etterkant har veksten vært betydelig flere steder. De fleste børsmarkedene endte i pluss ved inngangen til 2017, etter et turbulent år.

– Så langt har markedene tolket Trump i positiv retning. Det har vært en betydelig oppgang i aksjemarkedene og lange renter i USA etter valget. Det skyldes nok at man forventer høyere økonomisk vekst, kanskje også inflasjon, sier seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets til ABC Nyheter. Lange renter er renten for langsiktige lån, med løpetid over ett år.

Tror på betydelige skattelettelser

Mot slutten av 2016 ga Trumps seier ny optimisme til flere investorer, som tror den nye presidenten vil føre en mer næringslivsvennlig politikk i USA.

– Hittil har markedsbevegelsene vært mye bygget på forventninger. Der er det en god del usikkerhet. Men når Trump tiltrer vil fokuset rettes mer mot hva han faktisk gjennomfører, enn hvilke utspill han kommer med, sier Magnussen.

Makroøkonom/seniorøkonom DNB Markets Knut A. Magnussen. Foto: DNB på Flickr.

Når det gjelder den økonomiske politikken er ikke det noe presidenten beslutter isolert, det aller meste må vedtas i Kongressen.

– Det er ikke åpenbart at Trump vil få gjennomslag for alle sine forslag, selv om Republikanerne har flertall både i Senatet og Representantenes hus, sier seniorøkonomen.

DNB Markets forventer at Trump tidlig vil ta fatt på en skattereform med betydelige skattelettelser.

– I tillegg vil han nok forsøke å sette i gang et større program for investeringer i infrastruktur som veier, broer og flyplasser, sier Magnussen.

Temaet det kanskje er knyttet mest spenning til er hvordan Trump vil forholde seg til tidligere inngåtte handelsavtaler. Han har til dels varslet at han ikke vil godkjenne handelsavtalen Trans-Pacific Partnership (TPP), mellom USA og 11 andre land med Stillehavskyst.

USAs nyvalgte president Donald Trump er en av verdens 330 rikeste mennesker, ifølge Forbes' 2016-oversikt. Her er han på vei til sitt private fly ved Palm Beach internasjonale flyplass i Florida etter julefeiringen. Foto: Jonathan Ernst / Reuters

– Trump har også ytret ønske om å reforhandle allerede inngåtte avtaler. Her ligger nok den kanskje største usikkerheten både ved hvor hardt han vil gå ut, og hvordan andre land vil reagere, sier seniorøkonomen.

Les også kommentarartikkelen «Hva kan vi lære av 2016?» (Stemmer/Penger)

«Ekstremt aksjonærvennlig regjering»

Flere av postene i Trumps kommende regjering er allerede annonsert, men for flere gjenstår Kongressens formelle godkjenning. Trumps administrasjon er «ekstremt aksjonærvennlig», mente finansavisen Wall Street Journal i en kommentarartikkel rett før jul.

Trolig går Rex Tillerson fra stillingen som administrerende direktør i Exxon Mobil til å bli Trumps utenriksminister. «Aldri før har det vært så mange forretningsfolk i en amerikansk regjering», skriver Wall Street Journal, og nevner blant annet toppsjef for hurtigmatkjeden CKE Restaurants Andy Puzder som arbeidsminister og filmprodusent Steven Mnuchin som finansminister.

Nybygd del av grensemuren mellom USA og Mexico ved Sunland Park, nær den meksikanske grensebyen Ciudad Juarez. Videre bygging av slike grensemurer var en fanesak under Trumps valgkamp. Foto: Jose Luis Gonzalez / Reuters

– Flere av utnevnelsene som har vært gjort tyder på at han vil gjennomføre mye av det han har satt seg fore, sier Magnussen.

Senest tirsdag ble det kjent at Trump vil utnevne handelsadvokaten Robert E. Lighthizer som leder av Office of the United States Trade Representative, et statlig organ som har ansvar for å utvikle og anbefale handelspolitikk for presidenten. Ifølge New York Times har Lighthizer tidligere argumentert for proteksjonistisk handelspolitikk i visse tilfeller. Trump har selv kommet med flere utspill om at bedrifter bør la arbeidsplasser forbli i USA, eller risikere større avgifter.

– Utnevnelsene tyder på at han ønsker å få til noe på området handelsavtaler, dette er også synspunkt han har forfektet lenge. Usikkerheten består i hva han vil oppnå, og i hvilken grad han vil risikere en handelskrig der flere land setter opp sine tollbarrierer, og resultatet kan bli proteksjonisme som vil spille negativt inn på verdensøkonomien, sier Magnussen.

– Vi anser en drift mot økt amerikansk proteksjonisme som en risikofaktor i markedet. Foreløpig vet vi ikke så mye om hvordan dette vil forløpe i praksis.

Fra Trumps Twitter-konto tirsdag:

Det sies ofte at markedet foretrekker forutsigbarhet. Trump har ikke alltid fremstått like forutsigbar i sine utspill.

– Vi i DNB Markets har vært overrasket over markedsutviklingen etter at han ble valgt. På den annen side; når usikkerheten er stor kan man velge å avvente litt og se hva som skjer. Mange har nok hatt en oppfatning av at praktisk politikk under Trump vil bli noe annet enn valgkamputspillene, sier Magnussen.

Kongressen er også en viktig modererende faktor for presidenten. Men handelsavtalene er et eksempel der Trump kan gjøre endringer av midlertidig karakter.

Trump avbildet i en kinesisk avis. Artikkelen har tittelen «Trump bruker knyttneven til å snakke». Bildet er fra tirsdag denne uken. Foto: Andy Wong / AP

– Men hvis han permanent skal endre for eksempel den nordamerikanske frihandelsavtalen NAFTA må det gjennom Kongressen, fordi avtalen ble vedtatt der. Dette kan være en mulig forklaring på markedenes positive reaksjon så langt. Det kan også være at man tror hans hovedhensikt er å forhandle frem bedre avtaler og at han faktisk vil oppnå det, sier Magnussen.

Les ABC Nyheters romjulsintervju med sentralbanksjef Øystein Olsen: – Det vi trenger minst er negative overraskelser

Uro om Kina

Det skapte uro og protester fra kinesiske myndigheter da Trump i begynnelsen av desember tok imot en telefonsamtale fra Taiwans presidenten. Dette var et brudd på amerikansk diplomatisk etikette siden 1979. Kina regner Taiwan som del av sitt territorium. Trump antydet i dagene som fulgte at Taiwan-spørsmålet kunne bli brukt som forhandlingskort overfor Kina.

– Et dårligere forhold mellom USA og Kina kan virke negativt for verdenshandelen og den globale økonomien. Kina eksporterer mye til USA og er avhengig av det amerikanske markedet, men det er en gjensidighet i dette, sier Magnussen.

Fra Trumps Twitter-konto:

Magnussen mener likevel det ikke er gitt at et kaldere politisk klima vil slå sterkt ut i økonomien;

– Men det er helt klart ikke positivt. I forholdet til Kina er det mulighet for å komme frem til løsninger og avtaler.

– Hva med Norges forhold til USA under den nye presidenten?

Lockheed Martin F-35B Lightning II Joint Strike Fighter. Foto: Handout / Reuters

– Det første jeg kommer på er Trumps utspill mot produksjonen av F-35-jagerflyene, der han mener de har blitt for dyre, sier Magnussen.

Trump tvitret i desember om at kostnaden ved F-35-programmet er «ute av kontroll». Norge besluttet i 2008 at F-35 skal erstatte dagens F-16-kampfly. Anskaffelsen av 52 fly er beregnet å koste 68 milliarder kroner i 2015-verdi.

– Om Trump kan få gjort noe med denne prisen ville det vært positivt, men det skal vel noe til, sier seniorøkonomen.

Les også: Trump slakter F-35-kostnadene: – Ute av kontroll

– Generelt er Norge også veldig avhengige av en verdenshandel som fungerer bra, og mer proteksjonisme er dårlig nytt for en såpass åpen økonomi som den norske, sier Magnussen avslutningsvis.

En økning på 50 prosent i oljeprisene i løpet av 2016 bidro til å sende flere aksjer opp.

Les også: Trump gir Kina-kritiker viktig stilling

Norge, oljen og OPEC

Det for Norge avgjørende spørsmålet om oljeprisen henviser Magnussen til sin kollega i DNB Markets, oljeanalytiker Torbjørn Kjus.

Oljeanalytiker Torbjørn Kjus, DnB NOR Markets. Foto: DNB/Stig B. Fiksdal.

– En av truslene for oljeprisene under Trump er en eventuell handelskrig mellom Kina og USA hvis han finner på å innføre straffetollene han har snakket om. Det vil gi kinesiske motsvar, som kan ramme den globale handelen. Det er også en negativ impuls for oljemarkedet, fordi olje brukes i stor grad til transport av varer, sier Kjus til ABC Nyheter.

Eventuell lavere handel vil kunne gi lavere global økonomisk vekst. Men dette er «worst case»- scenariet, forklarer oljeanalytikeren.

– Det er fortsatt uklart hva Trump vil gjennomføre. Han har også i klare ordelag før valget sagt han skal rive i stykker atomavtalen med Iran. Hvis finanssanksjonene mot Iran gjeninnføres vil det gi høyere oljepriser, sier Kjus.

Historisk sett har USA ønsket lav oljepris. Landets egenproduksjon var dalende frem til revolusjonen i skiferoljeindustrien omkring 2012. Fallet i oljeprisen har lenge gitt svekkede investeringer innenlands i USA.

– Nå som oljeprisen har tatt seg opp har det gitt et oppsving i investeringer. USA er fortsatt verdens største importør og forbruker av olje. Høyere bensinpriser rammer den amerikanske forbrukeren, men de økte investeringene kan langt på vei veie opp for dette, sier Kjus.

Heidrunfeltet i Norskehavet har produsert olje og gass siden oktober 1995. Foto: Øyvind Knoph Askeland, Norsk olje og gass (CC BY-SA 2.0). Via Flickr.com.

I USA har tusener av småselskap vokst opp omkring oljeindustrien etter skiferoljerevolusjonen. Med det kraftige fallet i oljepris i 2014-15 mistet omkring 100.000 mennesker jobben i USA alene.

– Disse arbeidsplassene kan komme tilbake med høyere oljepris, økt lønnsomhet i bransjen og nye investeringer.

Hovedindeksen på oljetunge Oslo Børs steg 12,1 prosent i 2016, den største børsoppgangen i løpet av ett år siden 2013.

Bakgrunnen for at oljeprisene i 2016 økte for første gang på tre år er at Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) og 11 andre land ble enige om å kutte produksjonen fra 1. januar i år.

– De har ikke brukt å levere hundre prosent på slike løfter, men hvis de leverer omkring 60-70 prosent av de varslede kuttene vil det være bra for Norge. Da blir vi gratispassasjerer på OPEC, som flere ganger tidligere. Vi burde jo sendt en julepresang til dem, sier Kjus.

– Investeringene i Norge avhenger også sterkt av oljeprisen. Høy oljepris over lang tid vil gi økte investeringer og flere arbeidsplasser, kort fortalt.

Øvrige kilder: NTB.

Privatøkonomi
Populært