Meny

Nordmenns forbrukslån uroer Finanstilsynet

Finanstilsynet advarer mot den sterke veksten i forbruksgjelden hos norske husholdninger. Også økt boliggjeld vekker uro.

Forbrukslånene utgjør en liten del av husholdningenes samlede gjeld, men denne gjelden vokser sterkt, påpeker Finanstilsynet i «Finansielt utsyn 2016». Rapporten ble lagt fram onsdag.

– Forbrukslån har høy rente, og manglende betjeningsevne kan påføre mange enkeltpersoner betydelige belastninger, advarer direktør Morten Baltzersen.

– Tapene på slike utlån kan øke betydelig. Bankenes omdømme kan også bli svekket. Bankene bør kjenne et særlig ansvar for å ivareta kundenes langsiktige interesser når de tilbyr slike lån, sier han.

Forbrukslån har vokst med 11 prosent det siste året og utgjør nå totalt 90 milliarder kroner, rundt 3 prosent, av husholdningsgjelden.

Nye regler får støtte

Baltzersen peker på at slike lån markedsføres aggressivt og gir god inntjening for næringen. Det stiller krav til at tilbyderne opplyser kundene godt om hvilke reelle betalingsforpliktelser de påtar seg, understreker han.

Finanstilsynet støtter de nye reglene for fakturering av kredittkortgjeld som nylig ble innført. Tilsynet ønsker samtidig velkommen et forslag fra Forbrukerombudet om strammere regler for markedsføring av kreditt.

Eiendomsmeglerne er urolig for at nordmenn på boligjakt tar opp forbrukslån.

– Det er en uting at egenkapitalen ved boligkjøp finansieres med forbrukslån. Vi er derfor enig med Finanstilsynet i at det er behov for strammere regelverk ved markedsføring av slike lån, sier administrerende direktør Christian V. Dreyer i Eiendom Norge.

Gjeldsuro

Trass svak vekst i norsk økonomi og økt ledighet har boligprisene vokst med 7,3 prosent det siste året. I takt med det fortsetter gjeldsbelastningen å øke vesentlig raskere enn inntektsveksten. Husholdningens gjeld som andel av disponibel inntekt har nå nådd 216 prosent.

Både boligpriser og gjeldsbelastning ligger historisk høyt, påpeker Baltzersen, som frykter at det bygger seg opp ubalanser i norsk økonomi.

– Risikoen for at dette ender med et kraftig tilbakeslag, vil øke jo lenger dette pågår. Derfor ser vi på dette med uro, sier Baltzersen.

Han peker samtidig på at gjelden trolig vil fortsette å øke fremover, mye på grunn av utsiktene til lave boliglånsrenter i årene som kommer.

Må øke egenkapital

Norske banker har hatt god lønnsomhet de siste årene. Finanstilsynet har likevel gjennomført en såkalt stresstest for å finne ut hvor godt skikket de er til å takle en brattere nedtur.

Hovedkonklusjonen er at bankene risikerer store tap ved et nytt tilbakeslag i økonomien.

– Styrket soliditet de siste årene har gitt bankene et godt utgangspunkt for å møte økonomisk nedgang, men de må øke egenkapitalen ytterligere i 2016, skriver tilsynet.

Bankenes utlån til oljesektoren er én konkret bekymring.

– Bankene må regne med økte tap her, selv om norsk økonomi skulle greie seg bra, sier Baltzersen.

5 prosent av bankenes utlån er til oljerelatert virksomhet.

Annonse
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus