Her er oljefondsjefens sparetips

Oljefondsjef Yngve Slyngstad mener norske småsparere må tenke spesielt nøye over hvilken tidshorisont de har for sparingen.  Foto: NTB scanpix
Oljefondsjef Yngve Slyngstad mener norske småsparere må tenke spesielt nøye over hvilken tidshorisont de har for sparingen. Foto: NTB scanpix

Han er sjef for et av verdens største fond. Du kan du lære av måten han investerer på.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi er egentlig det norske folkets aksjesparer, sier oljefondsjef Yngve Slyngstad til DN.no.

Som toppsjef i Norges Bank Investment Management har han ansvaret for forvaltningen av de nesten 4800 milliarder kronene i det norske oljefondet. Det tilsvarer nesten én million kroner per nordmann.

Men ingen av oss kan regne med å gjøre som vi vil med denne millionen. Dessuten skal fondet også komme alle fremtidige generasjoner i Norge til gode.

Derfor kan det kanskje være verdt å spare noen kroner også utenfor oljefondet.

Les også: Oljefondet tjente 228 milliarder på tre måneder

Suksess

Mesteparten av verdiene i det norske oljefondet stammer selvsagt fra statens inntekter fra petroleumsvirksomheten. Men mer enn en tredjedel av fondet, nesten 1600 milliarder kroner, skyldes avkastningen fondet har generert siden oppstarten i 1996.

Som et av verdens største statlige fond har det norske fondet hatt mulighet til å gjøre noen oppsiktsvekkende investeringer. Dette har det blitt gode penger av.

Blant annet benyttet Slyngstad og kollegaene hans de turbulente markedene etter finanskrisen til å kjøpe opp rundt 0,5 prosent av verdens børsnoterte selskaper. I dag eier fondet aksjeverdier som tilsvarer mer enn én prosent av alle aksjene på verdens børser.

Les også: Regjeringen strammer inn oljepengebruken

Tre faktorer bak suksessen

Ifølge oljefondsjefen skyldes suksessen tre helt sentrale egenskaper ved forvaltningen. Tre egenskaper som vanlige småsparere også kan lære av:

  • En diversifisert portefølje
  • Lang tidshorisont
  • Lave kostnader

- Det vi gjør i praksis er at vi har en veldig diversifisert portefølje med en veldig lang horisont og utrolig lave forvaltningskostnader. Så hvis noen har lyst til å investere utenfor fondet så vil vi jo en tilsvarende strategi i utgangspunktet være greit, sier Slyngstad.

En diversifisert portefølje

Det å spre de nesten 4800 milliarder kronene ut over en rekke ulike investeringer verden over skaper en viss trygghet for at vi over tid bevarer verdiene i fondet.

Oljefondets strategi er å spre investeringene geografisk og i ulike aktivaklasser. 60 prosent plasseres i aksjer, mellom 35 og 40 prosent i rentepapirer og inntil fem prosent i eiendom.

Alle investeringene skjer utenfor Norge. Fondet investerer i aksjer over store deler av verden, mens renteinvesteringene i all hovedsak er i utviklede økonomier. Eiendomsinvesteringene er så langt blitt avgrenset til Vest-Europa og USA, men fondet har anledning til å også investere i eiendom i andre land.

Lang horisont

For en vanlig norsk småsparer vil det være umulig å spre investeringene i like stor grad som et av verdens største statlige fond. Men prinsippet med å spre investeringene for å redusere den samlede risikoen er det mulig å følge.

Men selv en investor som har anledning til å spre risikoen så mye som oljefondet kan gjøre, må regne med at verdiene svinger mye. Under finanskrisen i 2008 falt verdien av fondet med hele 663 milliarder kroner. I fremtiden må vi regne med enda større svingninger. Da Slyngstad holdt årets Lemkuhlforelesning ved NHH tidligere i høst anslo han at fondets verdi kan falle med inntil 1500 milliarder kroner i løpet av et år. Det er mer enn et norsk statsbudjsett.

Han forsikret samtidig om at fondets strategi vil sørge for at tapet vil bli reversert rimelig fort. I 2008 tok det bare litt over ett år før hele tapet var hentet inn igjen.

Les mer: Oljefondet kan tape mer enn et helt statsbudsjett

Oljefondet investerer i prinsippet for evigheten. Dersom fondet klarer å oppnå en årlig realavkastning på fire prosent, og norske politikere samtidig klarer å holde seg innenfor handlingsregelen på fire prosent, vil fondet kunne vare evig.

Det lange perspektivet gjør at fondet kan se bort fra kortsiktige svingninger og derfor tåler å sitte med investeringene gjennom perioder med stor markedsuro.

Lave kostnader

Siden oppstarten i 1998 har forvaltningen av fondet kostet 23 milliarder kroner. Det er mye penger, men dersom man ser det som andel av fondets totale kapital har forvaltningskostnadene vært på 0,09 prosent årlig siden starten. Ifølge Finansdepartementet er forvaltningskostnadene i Norges Bank lave sammenlignet med andre store fond.

Stordriftsfordeler har dessuten ført til at kostnadene som andel av fondets totale verdi har vært fallende i takt med at verdien har økt kraftig de siste årene.

For vanlige norske småsparere vil det være vanskelig å oppnå de samme kostnadsfordelene som oljefondet. Det kan likevel være smart å ha et bevisst forhold til hva de ulike spareformene faktisk koster, siden alle slike kostnader er med på å redusere avkastningen du kan forvente å få.

For de fleste småsparere vil trolig valg av investeringshorisont være den aller viktigste faktoren, påpeker Slyngstad.

- Det kommer an på hvilken målsetning folk har når det gjelder sparing. Derfor må man tenke gjennom hva man skal bruke sparingen til. Ofte sparer man på lang sikt og da bør man også ha lang sikt i det man gjør, sier oljefondsjefen.

LES OGSÅ:

Slik slår han markedet

- Det ville ikke gjort oss noe å få en markedskorreksjon

Tjente 228 milliarder på bare tre måneder

Personvernpolicy