Trygdeoppgjøret i havn

Artikkelen fortsetter under annonsen

Partene i trygdeoppgjøret ble tirsdag enige om det nye grunnbeløpet for folketrygden, men verken Pensjonistforbundet eller Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er fornøyd med resultatet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Begge organisasjoner peker på at underreguleringen av pensjonen fører til at den ikke er i samsvar med det lønnsmottakerne får.

Folketrygdens grunnbeløp økes med 3.123 kroner, fra 82.122 kroner til 85.245 kroner. Økningen tilsvarer 3,8 prosent.

Også alderspensjon under opptjening oppreguleres med 3,8 prosent, mens regulering av den løpende alderspensjonen for dagens pensjonister blir på 3,02 prosent.

– Oppgjøret gir landets pensjonister og trygdemottakere en forventet vekst i inntekten, likevel er dette langt fra bra med tanke på underreguleringen av løpende pensjon, sier Borge Rørvik som leder Pensjonistforbundet.

Tallgrunnlaget har vært drøftet med Pensjonistforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Unio og Akademikerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den nye reguleringen av pensjonene gjelder fra 1. mai.

Dyrt oppgjør

Ifølge Pensjonistforbundet, som i trygdeoppgjøret representerer 800.000 alderspensjonister, er dette oppgjøret trolig statens dyreste med en verdi på mellom ni og ti milliarder kroner. Det berører om lag én million nordmenn, derav cirka 800.000 alderspensjonister.

– At oppgjøret blir som det blir, handler om at rammene på forhånd er fastlåst. I tillegg er det slik at det trekkes 0,75 prosent fra pensjonisters utbetaling. Det resulterer i at det oppgjøret vi sitter igjen med er langt svakere enn det lønnsmottakerne får, sier Rørvik.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Under årets oppgjør valgte forbundet å få protokollført at Pensjonistforbundet er motstander av at pensjoner skal underreguleres årlig med 0,75 prosent.

– For oss er dette en protest mot et vedtak som landets pensjonister opplever som svært urettferdig. Dessverre var det bred enighet om denne underreguleringen i pensjonsforliket, men vi mener at dette er en del av reformen der politikerne må gjøre en ny vurdering, sier Rørvik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pensjonistforbundet var den eneste organisasjonen bak protokolltilførselen.

– Ikke et løft

– Dette er på ingen måte et løft for landets pensjonister og 300.000 uføre, men et forutsigbart oppgjør gjennomført i tråd med gjeldende regelverk, sier generalsekretær Liv Arum i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

Hun viser til at regjeringen anslo en lønnsvekst på 3,75 prosent for 2012 i fjorårets oppgjør, mens den faktiske lønnsveksten ble 4 prosent. Årets oppgjør korrigerer for etterslepet.

I revidert nasjonalbudsjett for 2013 anslår regjeringen en lønnsvekst for inneværende år på 3,5 prosent.

– Det er stor sannsynlighet for at lønnsveksten blir høyere enn regjeringens anslag på 3,5 prosent. Dersom lønnsveksten viser seg å bli høyere enn anslaget, vil pensjonene igjen være underregulert, et forhold som først blir korrigert ved neste oppgjør, sier Arum.

FFO-lederen mener at dagens regelverk for pensjonsregulering og regulering av folketrygdens grunnbeløp fører til at uførepensjonister gradvis sakker akterut og får en lavere inntektsutvikling enn lønnsmottakere.