Meny

Halve pensjonen kan forsvinne om du velger feil

Alexandra Plahte, leder for pensjon i Gabler, Steenberg & Plahte. Foto: Tor Berglie / Gabler Steenberg & Plahte
Alexandra Plahte, leder for pensjon i Gabler, Steenberg & Plahte. Foto: Tor Berglie / Gabler Steenberg & Plahte

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er stor forskjell i hvor mye pensjonsleverandører tar seg betalt for å forvalte pengene.

Et pensjonskapitalbevis er, litt forenklet, en investeringskonto hvor pengene er låst til man fyller 62 år. Så lenge man er ansatt i en bedrift, dekker arbeidsgiver forvaltningskostnadene ved pensjonsordningen. Det er stor konkurranse om bedriftskundene, noe som presser prisene ved forvaltningskostnadene ned.

– Men hva skjer den dagen man meldes ut av innskuddsordningen og får utstedt såkalt pensjonskapitalbevis for opparbeidet pensjon. Jo, kostnader skyter i været. Ikke sjeldent ser vi at forvaltningskostnadene både tre- og firdobles, sier Alexandra Plahte, leder for pensjon i Gabler, Steenberg & Plahte til Dagens Næringsliv (Bak betalingsmur). 

Les også: Dette betyr de vanskelige pensjonsordene

KLP er rimeligst

Gabler, Steenberg & Plahte har hentet inn tall for hvor mye de største leverandørene av pensjonsordninger tar for å forvalte kunders pensjonskapitalbevis. KLP er det rimeligste selskapet, mens Danske Bank-eide Danica er ett av de dyreste.

Ifølge Gabler, Steenberg & Plahte koster det fem ganger så mye å spare til pensjon i Danica som i KLP.

Over tid blir regnestykket enda dystrere. En kvinne på 35 år med 50.000 kroner i pensjonsinnskudd vil betale 50 prosent av summen i kostnader til Danica fram til hun kan ta ut pensjon.

Finanstilsynet påpeker overfor DN at det er krav om at pensjonsleverandører skal informere om forvaltningskostander på sine hjemmesider og vise til regneeksempler som illustrerer disse.

Jobbytte blir et problem

Stein Reegård, sjeføkonom i LO, mener at de høye kostnadene Gabler, Steenberg & Plahte dokumenterer viser kjernen i begrunnelsen for LOs mål om brede pensjonsordninger på tvers av bedrifter.

– Når pensjonsordningen er den enkeltes bedrifts ansvar blir jobbytte det store problemet: Man taper pensjon på grunn av høye gebyrer og det blir vanskelig med opptjening på all lønn, inkludert korte arbeidsforhold, sier Reegård til ABC Nyheter.

Han mener dette løses enkelt i Folketrygden, AFP og innen offentlig sektors tjenestepensjoner i tillegg til at det kan bli samme pensjonsdekning for kvinner og menn.

Les også:

Pensjonsvalg på feil grunnlag kan koste dyrt!

Det finnes en viss rød tråd i «pensjonsgalskapen»

Privatøkonomi
Populært