Meny

Oljefondet kvitter seg med flere miljøverstinger

Yngve Slyngstad la onsdag fram oljefondets kvartalsresultat. Så langt i år har fondet trukket seg ut av om lag 20 selskaper etter blant annet å ha vurdert selskapenes påvirkning på miljøet. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oljefondet har solgt seg ut av rundt 20 selskaper så langt i år etter vurderinger av klimautslipp, miljøødeleggelser og andre samfunnsmessige forhold.

Denne typen nedsalg har pågått i lang tid, og siden 2012 er det samlede antallet 130.

– I stor grad har det vært tre typer begrunnelser. Det har vært mer på tropisk avskoging og selskaper som driver med det. I tillegg har det vært mer på kullutvinning, det er de selskapene som har vært de viktigste. Det har også vært noen andre typer miljøskader, sider fondets sjef Yngve Slyngstad til NTB.

Han skal mandag delta under en høring på Stortinget om oljefondet – også kjent som Statens pensjonsfond utland. Fondets investeringer i kullselskaper er et av temaene som skal diskuteres.

Høy terskel

På Stortinget er det høyst sannsynlig flertall for at oljefondet må kvitte seg med investeringer i kullselskaper. Men det er ingen enighet om hvordan «kullselskap» skal defineres eller omfanget av nedsalget.

Slyngstad og sentralbanksjef Øystein Olsen har gjort det klart at det er relevant å vurdere klimautslipp når risikoen forbundet med ulike investeringer vurderes. I fjor solgte fondet seg ut av 22 selskaper med kullrelatert virksomhet.

Samtidig har Slyngstad og Olsen advart mot å bruke fondet som et «klimapolitisk verktøy».

I en høringsuttalelse i februar anbefalte de to at eventuelle nye kriterier for utelukkelse av selskaper bør være i tråd med en etablert praksis basert på «høy terskel for utelukkelse».

– Ikke naturlig å kommentere

Slyngstad ønsker ikke nå å gi noen konkrete anbefalinger om hvordan oljefondets investeringer i kullselskaper bør håndteres.

– Når en diskusjon om fondet foregår på høyt politisk plan, eller i Stortinget, er det ikke naturlig for Norges Bank å delta i eller kommentere diskusjonen, sier han til NTB.

På Stortinget er nettopp terskelen for utelukkelse av kullselskaper blitt et sentralt stridstema. Venstre er et av partiene som opererer med en vid definisjon av kullselskaper som bør fjernes fra listen over oljefondets investeringer.

Partiet vil ikke bare kvitte seg med kullgruveselskaper, men også virksomheter som dekker mer enn 25 prosent av energiforbruket med kull.

– Det er viktig at dette får et omfang av reell betydning, sier partiets nestleder Ola Elvestuen til NTB.

– Symboler teller

I Norge har Storebrand og pensjonsfondet KLP allerede kvittet seg med mange av sine kullinvesteringer, og i USA har Rockefeller Foundation gjort det samme.

Tom Kruse fra Rockefeller Foundation deltok tidligere denne uken på et seminar på Stortinget hvor han fortalte om den amerikanske stiftelsens beslutning. Han mener den symbolske effekten av å kvitte seg med kullaksjer, er viktig.

– Symboler teller. De gjenspeiler verdier, og verdier gjenspeiles i politikken, sier Kruse til NTB.

Et vanlig argument mot etisk motiverte salg av omstridte aksjer er at andre investorer omtrent alltid står klare til å kjøpe de samme aksjene. Dermed kan de aktuelle selskapene fortsette som før.

Kruse erkjenner at dette stemmer, men tror likevel at utelukkelse av kullaksjer kan bidra til å endre verdiene i samfunnet som i dag gjør det akseptabelt å tjene penger på kull.
Privatøkonomi
Populært