Slurv med ferie kan gi kaos på arbeidsplassene

Tidligere kunne norske arbeidstakere få penger i form av ekstra feriepenger eller lønn dersom de ikke tok ut all ferien de hadde krav på.

I fjor ble ferieloven endret slik at du ikke lenger har denne muligheten.

Samtidig er det ikke lenger noen grense for hvor mange feriedager som kan overføres fra ett år til det neste.

I tillegg får du utsatt ferien fra første sykedag istedenfor den sjette, slik det var før.

Dette kan by på problemer på norske arbeidsplasser, melder E24.

Les også: 127.000 uføre taper på reform

Etterslep kan bli dyrt

– Sjefen skal påse at ansatte tar ut ferien sin, og har samtidig en styringsrett når det gjelder tidspunkt for når dette skal skje. I fjor ble det vedtatt flere endringer i ferieloven, og disse øker behovet for ryddighet og forutsigbarhet ytterligere, sier Jens Kristian Johansen, partner i advokatfirmaet Grette, i en pressemelding.

Han mener bedrifter som ikke sørger for normal ferieavvikling kan pådra seg problemer på lengre sikt, ved at det kan oppstå en opphopning av ferie som må tas ut.

Ved avslutningen av et arbeidsforhold har den ansatte dessuten rett til å få utbetalt lønn for opparbeidet ferie som ikke er tatt ut. Her inkluderes også ferie overført fra tidligere år.

Med stort ferieetterslep i tillegg til normal oppsigelsestid vil bedriften i slike tilfeller kunne oppleve at avslutningen av arbeidsforholde blir overraskende dyr, påpeker Johansen.

Les også: SAS knuser Norwegian på jobbreiser

Tid for å avtale nå

Med sommerferien bare noen få måneder unna, oppfordrer arbeidsrettseksperten bedrifter til å få avtalene om ferieavvikling i boks.

– Det er nå i april avtaler om avvikling av sommerferien normalt bør gjøres. Hovedregelen er at dette skal avklares minst to måneder på forhånd, så ferie i juli bør være plottet inn før 1. mai.

Minst tre ferieuker skal etter regelen avvikles i perioden mellom 1. juni og 30. september.

– Resten av den lovhjemlede ferien kan den ansatte kreve å få ut samlet, men bedriften kan bestemme at dette skal skje utenom sommerferieperioden, sier Johansen.

Alle arbeidstakere har rett til 25 dager ferie i året, noe som i praksis tilsvarer fire uker pluss én dag, ettersom lørdag regnes som virkedag. I de fleste bedrifter er det likevel avtalt fem uker, mens ansatte over 60 år har rett til ytterligere seks dager ferie.