Meny

Melkebonde etter statens tilbud i jordbruksoppgjøret:

Varsler økonomisk jordskjelv i bondeeide Tine

Hefra kjøres Tine-melka ut. Nå vil Dag Fossen også ha kapitalen ut når bønder forlater selskapet. Foto: Tine/Janne Sandvik.
Hefra kjøres Tine-melka ut. Nå vil Dag Fossen også ha kapitalen ut når bønder forlater selskapet. Foto: Tine/Janne Sandvik.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Statens tilbud betyr at flertallet av norske melkebønder er ute av næringa om noen år. Da kan vi ikke overlate milliardverdiene vi har bygget opp i Tine, gratis til mindretallet som blir igjen.

Det er budskapet fra melkeprodusenten Dag Fossen i Kongsberg etter at statens tilbud i jordbruksoppgjøret ble kjent tirsdag.

Der legger landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) og den blåblå regjeringen opp til å konsentrere melkeproduksjonen i Norge på atskillig færre og større bruk enn nå.

Blant annet dobles den tillatte mengden melk som kan produseres på ett bruk, til 1,2 millioner liter. Små og middelstore bruk får trekk i tilskuddene, de største får mer av dem.

Vil tappe Tine for milliarder

- Selv om de færreste vil bygge så stort som 1,2 millioner liter framover, tilsier et rimelig anslag at antall melkeprodusenter med denne politikken på få år kommer til å gå ned fra snaut 10.000 i dag, til 3000, sier Dag Fossen til ABC Nyheter.

- Da må de mange som gir seg få tilbake den store kapitalen de har skutt inn i meieriselskapet Tine. Hver melkeprodusent som slutter fra nå av, må få med seg en halv million kroner fra selskapet, krever Fossen.

Det ville bety at Tine ville bli tappet for milliardsummer, og at nye bønder og bønder som utvider, må skyte inn tilsvarende mye. Nå er medlemskapet og rettighetene gratis.

Vil mobilisere flertallet i Tine

- Med dette tilbudet er begeret fullt! Nå må det bli slutt på at melkeprodusenter slutter og bare går fra kapitalen sin, og lar det mindretallet som skal bli igjen, overta vår industri gratis, framholder Buskerud-bonden, som selv har en melkekvote på 120.000 liter.

Fossen varsler at han vil reise en debatt i det medlemsstyrte Tine, der han vil oppfordre alle som ser for seg å slutte innen 20 år, til å samle seg for å endre Tine.

- Vi er jo i stort flertall. Kapitalen må bli individualisert, sånn at den som slutter, får ut sin del av verdiene da, sier Fossen.

Rekka av generasjoner brytes

Det vil bety et jordskjelv for dette tradisjonsrike samvirkeselskapet, der nye bønder gratis kan komme inn og få garantert avsetning.

De som gir seg, har opp gjennom årene skutt inn milliardbeløp som er trukket fra deres melkepris. Pengene har Tine brukt til å utvikle sine 36 industrianlegg, drive markedsføring, produktutvikling og administrasjon.

- Når det nå skal bli så få igjen, må vi omorganisere Tine. Hittil har bestefar, far og jeg lagt inn penger fordi det var et samvirke, og ut fra tanken om at vi skulle fortsette. Nå er tanken at mange bruk skal nedlegges i stedet for å drives videre av neste generasjon, sier Fossen.

1 million hver

- Tine har investert milliarder i Oslo og på Jæren ved å trekke inn penger fra melkebønder over hele landet. Vil du bygge opp et bruk som produserer 1,2 millioner liter på Jæren nå, får du ingen kostnad ved å gå inn i Tine. For Tine-industrien er finansiert av det store flertallet som slutter, argumenterer Dag Fossen.

Hans anslag bygger på at melkeproduksjonen i hele landet utgjør 1500 millioner liter. Det trengs da bare 1250 bruk med en produksjon på 1,2 millioner liter hver.

- På langt nær alle vil bli så store. Men et realistisk anslag tilsier at 3000 bruk kan innfri denne regjeringens mål, sier han.

Dag Fossen mener at verdiene i Tine tilsier at hver av de 7000 medlemmene som må gi seg, har til gode, svært forsiktig anslått, 1 million kroner hver i oppsamlet kapital i Tine. Av dette bør de i hvert fall få med seg halvparten ut, synes han.

- De store får betale selv

Ved utgangen av 2013 hadde Tine 9714 medlemmer som leverte melk. Verdien av selskapet er vanskelig å anslå, men utgjør et tosifret antall milliarder. Bare anskaffelsesverdien av de faste anleggene utgjør 15 milliarder kroner. Omsetningen lå på 13,6 milliarder i 2013.

- Den som nå velger å gå fra 600.000 til 1,2 millioner liter, får store kostnader ved å bygge ut og kjøpe en melkerobot til. Men én kostnad får han ikke:  Mottaksindustrien Tine er gratis, gjentar Fossen.

- Heretter mener jeg de som utvider, må  begynne å kjøpe seg inn i Tine. Da blir det dyrt for dem som skal utvide. Javel. Det får de og staten finne ut av å løse, framholder Fossen, som har hatt flere tunge verv i landbrukets organisasjoner.

Styrelederen: – Fortsetter som før

Styreleder Trond Reierstad, som selv er melkebonde i det medlemsstyrte selskapet Tine, er enig i at statens tilbud vil føre til færre og større bruk, men er ikke villig til å ta grepet Dag Fossen ønsker.

- Strukturutviklinga har gått fort også i tida bak oss. På få år er antall melkeprodusenter halvert. Men dette tilbudet i jordbruksoppgjøret vil øke farta dersom det blir gjennomført. Jeg er veldig skuffet over statens utspill der, sier Reierstad til ABC Nyheter.

- Er du enig i Fossens anslag om at kun 3000 melkebønder vil bli igjen i så fall?

- Det blir helt hypotetisk. Skal vi bruke landets grasarealer, ville det bli vanskelig. Så ville vi få mye mer transport. Hva da med klimahensyn? svarer Reierstad.

- Hva syns du om Fossens tanke: At de mange som har bygget opp Tine, må få med seg sin andel av kapitalen ut, når de få skal overta?

- Vi har ingen planer om å forlate prinsippet med åpent og gratis medlemskap. Inngangen vår har siden besteforeldrenes tid vært lav inngangsbillett og høy nytteverdi. Det vil vi fortsette med, sier Reierstad.

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus