Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det er en gjengs anbefaling at man bør en økonomisk buffer til uforutsette utgifter. Pengene må være lett tilgjengelig når du trenger ny vaskemaskin, skal reparere bilen eller lignende.
Tar vi utgangspunkt i en buffer på to netto månedslønner, som ofte er anbefalt, betyr det at en familie med én million i samlet årsinntekt bør ha om lag 115.000 kroner på sparekontoen.
Les også: 58 prosent går aldri tom før lønningsdag
En buffer bør man altså ha, men hvor stor må den være? Rådene fra banker og forbrukerøkonomer DinSide har snakket med varierer. Mens forbrukerøkonom, Magne Gundersen, i SpareBank 1 anbefaler én til to netto månedslønner, har Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea, tidligere uttalt til DinSide at ansatte i utsatte bransjer bør ha så mye som seks måneders lønn i buffer.
En spareøvelse som kan være svært krevende for mange. Særlig for unge i etableringsfasen, som kanskje har strukket seg vel langt ved kjøp av bolig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Hvor stor buffer du bør ha avhenger av livssituasjonen din. Har du en gammel bil, eldre hvitevarer, en slitt bolig, en dårlig helse og en stor familie må du ha en nokså stor buffer. Regn derfor på hva som kan gå galt og hva det vil koste deg slik at du kan ha en stor nok buffer stående, råder Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, og fortsetter:
- Uten en stor nok buffer er kanskje den eneste utveien din kreditt, noe som fører til at det blir enda dyrere, advarer hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Alltid penger til forfall med egen regningskonto
Har du lån og sparekonto i samme bank betaler du sannsynligvis høyere rente på lånet enn du får igjen på sparekontoen. Det vil alltid være mest lønnsomt for deg å gå etter den høyeste renten – i utgangspunktet er altså nedbetaling av lån mer lønnsomt enn å ha penger på sparekontoen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er med andre ord ikke lønnsomt å ha for mye på sparekontoen, selv om det er anbefalt å ha en romslig buffer.
Husk at enkelte banker og finansieringsselskaper som tilbyr høyere sparerente enn de aller laveste lånerentene på markedet. Beste sparerente til bufferen din finner du med DinSides sparekalkulator
Når du først har klart å opparbeide deg en buffer, er det ikke vits å ta til takke med dårlige rentebetingelser på pengene.
Les også: - Du taper på å ha pengene stående i banken over tid
Har du rammelån kan du like gjerne sette pengene inn der. Avhengig av rentedifferanse på rammelån og sparekontoen din, kan det være tusenlapper å spare årlig.
- Et rammelån er også en glimrende sparebøsse, med høy rente. Bruker du rammelånet som sparekonto slipper du å ha en egen bufferkonto, sier Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1, til DinSide. Men det forutsetter at du betaler både renter og avdrag på rammelånet. Det er liten hjelp i en oppbrukt ramme.
