Tror Norge kan ha godt av en krise

På den måten tror sjeføkonomen kanskje Norge kan unngå den store krisen dersom man blir tvunget til å justere seg underveis.

Det har vært langt mellom krisene i norsk økonomi de siste tiårene. Rikelig tilgang på oljemilliarder har gjort at vi har kunnet demme opp for uroen utenfra.

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets mener imidlertid at enhver økonomi kan ha godt av en liten krise iblant. Også den norske.

- Jeg tror alle har behov for småkriser, det tror jeg er sunt innimellom. Store kriser, som man har i Europa og har hatt i USA, tror jeg ingen har godt av. Men at man får noen utfordringer som staten skal håndtere tror jeg er sunt, sier Juel til DN.no.

- Man kan kanskje unngå den store krisen dersom man blir tvunget til å justere seg underveis, legger han til.

Pøser på

I motsetning til land det kanskje er naturlig å sammenligne oss med, har vi kunnet svare på økonomiske nedturer og kriser med å pøse på med penger. Mye penger. Vi brøt den såkalte handlingsregelen allerede i første forsøk.

I 2002 var underskuddet 40 milliarder kroner. Det var mer enn fire prosent-regelen, men det ble begrunnet med at det var lov fordi Norge var i en lavkonjunktur. Og i 2009, da finanskrisen for alvor traff landet, tok pengebruken av. Fra et oljekorrigert underskudd på i overkant av 70 milliarder kroner året før, steg oljepengebruken til i underkant av 130 milliarder kroner.

Oljemilliardene bidro til å dempe virkningene av finanskrisen. Arbeidsledigheten toppet på 3,7 prosent i april 2010. Og etterhvert som økonomien har gått bedre har ledigheten falt ned igjen mot 3,0 prosent.

Les også: Oljefondet for stort for norsk økonomi

Oljepengene virker. Og handlingsregelen sier jo tross alt at vi skal bruke mer i dårlige tider. Utfordringen ligger i å bruke mindre i gode. Og at vi kanskje ikke får gjort de nødvendige justeringene og prioriteringene underveis.

- Det du ser overalt i alle organisasjoner, ikke bare offentlige, men også i private, er at du er mer slepphendt med pengebruken. Du prioriterer mindre når du har mye penger til disposisjon. Man legger mindre vekt på effektivisering, snu på skillingen og ta konflikter. Det å si nei gir ofte konflikter - og du kvier deg mer for det når det koster så lite å unngå det i form av at du kan bruke litt mer penger. Det er helt sikkert, sier Juel.

- Men er ikke handlingsregelen en sikkerhet for at vi unngår å bruke for mye?

- Jo, men når handlingsregelen er såpass romslig som den er nå, er det likevel stort rom for at man kan være litt mer slumsete, sier Juel.

Les også: Oljefondet mindre etisk under Sigbjørn Johnsen

Mye å rutte med

I skrivende stund er oljefondet på 3760 milliarder kroner. Dersom vi forutsetter at fondet er på noenlunde samme størrelse ved inngangen til 2013 betyr det at finansminister Sigbjørn Johnsen ifølge handlingsregelen har rundt 150 milliarder oljekroner å rutte med når han på mandag legger frem forslaget til neste års statsbudsjett.

- Budsjettet vil være veldig, veldig ekspansivt dersom de skal fylle opp handlingsregelen. Men det å si at man kommer til å ligge under handlingsregelen kan også være veldig ekspansivt, sier Juel.

Les også: 11 prosent betalte for svart arbeid

Budsjettet er ikke nødvendigvis stramt selv om oljepengebruken er lavere enn handlingsregelen tilsier. I stedet kan selve endringen i oljepengebruken, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, brukes som en grov indikator på om statsbudsjetet er ekspansivt innrettet.

En økning i det strukturelle underskuddet, målt som andel av samlet verdiskapning i økonomien (brutto nasjonalprodukt), indikerer at budjsettet bidrar til å øke aktiviteten i norsk økonomi.

Les også: Topp ti-strøm er bare Topp 20

Presser ikke frem rentehopp

I sin renteprognose legger Norges Bank til grunn en økning i underskuddet på 0,25 prosent av bnp. Det betyr en økning på rundt 10 milliarder kroner.

- Jeg vil tro at det er litt snaut. Det kan heller være i retning av at man øker underskuddsgraden med en halv prosent av bnp, sier Juel.

Han tror likevel ikke at budsjettet blir så ekspansivt at sentralbanken blir nødt til å svare med å sette opp renten raskere enn planlagt.

- Det hadde vært en fordel om man lå mer på Norges Banks linje, men jeg tror ikke et budsjett som jeg antyder her vil få Norges Bank til å hoppe i stolen.

Han peker på at en stor andel av neste års utgiftsvekst trolig vil komme fra økte pensjonsutbetalinger. Dette innebærer en økning i husholdningenes inntekter og vil derfor ikke gi samme ekspansive effekt som om staten øker sine kjøp av tjenester.

- I sum tror jeg budsjettet vil være litt ekspansivt, men ikke veldig, sier Juel.

Les også:

Feilberegning åpnet milliardflommen

- Oljefondet kan være tomt i 2060

- Vi har brukt opp handlingsrommet

Om ti år blir Norge rentenist

Les flere økonomisaker

Les flere nyheter