Den norske gjennomsnittshytta koster nå rundt 1,4 millioner kroner (foto: Scanpix).
Slik finansierer nordmenn hyttedrømmen
De aller fleste unngår å låne opp til pipa.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Flesteparten av de som lånefinansierer et hyttekjøp med 80-100 prosent er husstander på flere enn 4-5 personer med 2-3 eller flere barn, viser siste utgave av det månedlige Boligmeteret, som Prognosesenteret utarbeider for Eiendomsmegler 1.
- Dette er familier som ønsker seg en større hytte for å samle storfamilien. De har ikke hatt mulighet til å spare opp nok egenkapital, og må derfor låne mer, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1.
Høy egenandel
Likevel unngår at de aller fleste å låne opp til pipa.
Ifølge undersøkelsen er gjennomsnittlig andel lånefinansiering ved hyttekjøp 45 prosent, noe som betyr at folk i snitt har 55 prosent egenkapital.
- Jeg tror ikke folk venter med å kjøpe hytte til de har nedbetalt boliglånet. Derfor har de enten prioritert å spare opp egenkapital over en periode, eller arvet, sier forbrukerøkonomen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRask prisstigning
Hytteprisene har steget raskt de siste ti årene, og den norske gjennomsnittshytta koster nå rundt 1,4 millioner kroner.
Gundersen mener prisnivået også er en grunn til å opprettholde en høy egenandel.
- Ser man på prisutvikling siden 1999 har hytteprisene steget med tregangen. Om det blir dårligere tider og vi blir mer påvirket av det som skjer i Europa, betyr det at hytteprisene kan gå ned. Da er det greit at egenkapitalen er høy og at hytta ikke er belånt til pipa, sier han.
Yngre låner mer
Blant husstandene som planlegger hyttekjøp svarer 14 prosent at de ikke kommer til å benytte lånefinansiering i det hele tatt. Samtidig svarer de som bor på tettsted og landsbygd at de forventer å lånefinansiere en høyere gjennomsnittlig andel av kjøpesummen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI aldersgruppen 30-39 år svarer 28 prosent at de kommer til å lånefinansiere 80-100 prosent ved et hyttekjøp. Etter fylte 55 år svarer ingen at de vil låne en så stor andel. I denne aldersgruppen, 55-64 år, vil 48 prosent belåne 40-59 prosent av kjøpesummen.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det er en sammenheng mellom alder og grad av lånefinansiering. De eldste aldersgruppene låner mindre andeler av kjøpesummen sammenliknet med de yngste aldersgruppene, sier Gundersen.
Lønnsnivå påvirker
Majoriteten av de som lånefinansierer 70-100 prosent består av to grupperinger: de som tjener under 300.000 kroner og de som tjener over 900.000 kroner.
- De som tjener mest ser på kjøp av fritidsbolig som en investering, og har kanskje ikke et like langsiktig perspektiv som de fleste andre. De kjøper noe i et attraktivt område og selger igjen, ofte med en fortjeneste. At de som tjener minst også er blant de som låner mest er bare naturlig siden de ikke har hatt mulighet til å spare opp egenkapital, sier forbrukerøkonomen.
Majoriteten av de som låner minst, 1 til 29 prosent av kjøpesummen, har et lønnsnivå på over 700.000 kroner. De som lånefinansierer 30-69 prosent har et lønnsnivå på mellom 300.000 og 500.000 kroner.
Les også:
Så mye vil vi betale for hyttedrømmen
Derfor vil vi ha hytte i skogen
