Meny

- Jeg forstår godt om folk ikke søker på disse jobbene

- De fleste jobbannonsene har kun fokus på forventede krav og ferdigheter (foto: Scanpix).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med dårlige jobbannonser søker norske bedrifter etter middelmådige arbeidstakere, mener ekspert.

- Går du inn på en av de store jobbsøkermotorene og leser et tilfeldig utvalg jobbannonser legger du fort merke til at de fleste ansettelsesprosessene er rettet rundt behovene til de gjennomsnittlige kandidatene. Ikke de beste, sier Magnus Mælum Norstrøm i Headhunt.

Han mener de fleste jobbannonser er ekstremt kjedelige, og inneholder lite annet enn en oppsummering av kravene som stilles.

- De er ikke utformet med tanke på å tiltrekke seg mennesker. Tenk hvor mange timer og kroner som legges ned i å utarbeide en psykologisk fornuftig reklameannonse som selger. Det er sjeldent få kroner. Hvor mange ressurser ligger bak en stillingsannonse? Uendelig mye mindre, og dette er rart med tanke på hvor viktig en nyansettelse er, sier Norstrøm.

Må gjette seg til svar

Hodejegeren har gått gjennom et tilfeldig utvalg av annonser, og har ikke mye positivt å si. Som ett eksempel trekker han frem stillingsannonsene hos Aker Solutions.

- Disse stillingene er bare kaos. Det er vanskelig å evaluere disse siden alle stillingene jeg klikket inn på nærmest ikke hadde noen informasjon om stillingen. Total katastrofe, sier Norstrøm.

Han kritiserer også blandingen av to språk i samme annonse.

Vice President Corporate Communications i Aker Solutions, Endre Johansen, sier til DN.no at 95 prosent av deres jobbannonser er på engelsk. Siden jobben som HR-konsulent forutsetter gode norskkunnskaper og ikke krever at kandidatene behersker engelsk perfekt, er jobbannonsen på norsk - men likevel puttet inn i samme mal som flertallet av Aker Solutions´ jobbannonser. Dermed blir det to språk i samme annonse, forklarer han.

- Et av flere verktøy

- Jeg synes ikke det er riktig å kommentere én enkelt jobbannonse, men generelt tilstreber vi å være konkrete på arbeidsoppgaver i annonsene fordi folk er meget bevisste på hva slags jobb de ønsker og hvilket selskap de vil jobbe for. Vi ansatte 2.400 nye medarbeidere i Aker Solutions-systemet i 2011 frem til desember, og tilbakemeldingen fra søkerne våre er at de vil jobbe med verdens mest krevende teknologiprosjekter. Så vi vet at vi tiltrekker oss A-laget av talenter. Forøvrig: Til den aktuelle stillingen som HR-konsulent fikk vi 18 meget godt kvalifiserte søkere, de fleste er i fast jobb, men ønsker likevel å bytte til en midlertidig stilling hos oss, sier Endre Johansen.

Han tror arbeidsgivere undervurderer folk hvis de tror at en jobbannonse er alt som skal til for å tiltrekke seg de beste.

- Vi vet at folk bruker mangfoldige kilder for å finne den rette jobben. For oss er jobbannonser et viktig, men likevel lite verktøy i en meget stor verktøykasse for rekruttering. Om en annonsetekst er god eller ikke, er subjektivt. Men vi vektlegger å være konkrete på arbeidsoppgaver både i jobbannonsen og gjennom hele rekrutteringsprosessen, forklarer han.

Går glipp av talenter

Alle selskaper ønsker, eller burde ønske å ansette de beste menneskene. Likevel er Norstrøms inntrykk at få lykkes.

- Hvis ikke annonsen er interessant og tiltalende, vil talentene skygge unna. Jeg forstår godt om folk ikke søker på disse jobbene, sier han.

Norstrøm mener annonsene kun sikter seg inn på de som trenger en jobb, og ikke på talenter som kan bli fristet av noe nytt og spennende.

- De beste trenger ikke en jobb. Dette har de allerede. Men alle flinke folk kan også være interessert i en bedre mulighet. De vil ha en karriere, sier han.

Ifølge Norstrøm bør bedriftene bevege seg bort fra den klassiske «jobbannonsementaliteten», hvor det er bedriften som sitter på makten og er kjøper av arbeidskraft.

- De må ta til seg en mer markedsorientert tilnærming hvor de tar høyde for at de også er selgere av seg selv som arbeidsgiver.

Hvilke muligheter finnes i jobben?

Etter å ha lest seg gjennom flere annonser både i papiraviser og på nett kommer Norstrøm med sin konklusjon:

- Det er mye klipp og lim fra hjemmesidene. Det ser ut til at knapt noen ord er produsert med tanke på den aktuelle stillingsannonsen.

- Mange kliniske annonser med minimalt av informasjon. Den informasjonen som er gitt fanger ikke interesse eller motiverer søkeren til å søke.

- Alle stillingene krever at søkeren går gjennom en tidkrevende lang registreringsprosess.

- De fleste jobbannonsene har kun fokus på forventede krav og ferdigheter. Dette er det samme som å gjøre reklame som kun understreker de tekniske aspektene ved et forbrukerprodukt. For å selge et produkt eller tjeneste må også fordelene synliggjøres. Dette gjøres ikke.

- Talentene der ute vil at annonsen skal beskrive sentrale utfordringer og vekstmuligheter. Ikke krav og kvalifikasjoner. Flinke mennesker blir ikke veldig motivert av å lese en liste med krav. Jeg har heller aldri møtt noen som aksepterte en ny jobb på bakgrunn av at de ville ha mer erfaring med å gjøre samme type arbeid de har gjort tidligere. Stikkord for muligheter og vekst: Hva personen skal gjøre, hvilke avtrykk personen vil sette i organisasjonen, og hva personen kan bli, er viktige ting å få med.

Treffer de beste av de misfornøyde

Norstrøm legger til at mer gjennomtenkte jobbannonser og søknadsprosesser langt fra er løsningen på talentkrigen.

- Det er også et problem med jobbannonser som medium i seg selv. Mange av de kandidatene som arbeidsgivere ønsker seg, leser ikke jobbannonser. Når dette er tilfellet, er det ikke rart at mange bedrifter kommer til kort, sier han.

- En av mine mentorer hevder at annonser gir oss de beste av de misfornøyde, de beste av de ukvalifiserte, og de beste av de arbeidsløse. Jeg tror det er mye sannhet i dette, sier Norstrøm.

Han mener sannsynligheten er stor for at mange av de mest attraktive arbeidstakerne med verdifull kompetanse allerede har en jobb de er tilfreds med.

- De beste av de beste ekskluderes derfor hvis annonser er eneste rekrutteringsmiddel.

Les også:

Slik fikk Christopher (27) drømmejobben

2 av 3 nyansatte fortsetter jobbjakten

Idol-dusteri

Slik styler du deg selv på nettet før jobbintervjuet

Privatøkonomi
Populært