- Viktigere å redde økonomien enn euroen

Idet Europa tar fatt på et nytt år, er den økonomiske usikkerheten fortsatt høy. Flere land sliter med å betale statsgjelden sin, og klarer de ikke det, kan hele eurosamarbeidet bryte sammen.

Nøyaktig ti år er gått siden euroen ble innført, og politikerne frykter bankkriser og økonomisk depresjon dersom det ikke blir noen elleveårsdag. Reinert tror likevel den felles myntenheten må bort hvis de langsikte problemene skal kunne løses.

– Jeg tror dette er nødt til å bli verre før det blir bedre. Og da får vi håpe at det blir verre fort, sier han til NTB.

Reinert er ikke helt alene om å foreslå aktiv dødshjelp for eurosamarbeidet slik det fungerer i dag. Tidligere Handelshøyskole-rektor Victor Norman gir delvis uttrykk for det samme. Det gjør også organisasjonen Attac, som i årevis har krevd strengere regulering av de globale finansmarkedene.

Vond medisin

Hvordan vanlige europeere ville reagert på Reinerts svært bitre økonomiske medisin, er høyst uvisst. Allerede i dag er arbeidsledigheten blant unge skyhøy i Spania og Italia. Hellas er foreløpig hardest rammet av krisen, men også Portugal og Irland er avhengige av økonomisk nødhjelp.

Den norske professoren mener kravene om innstramminger i de kriserammede landene gjør det enda vanskeligere å få økonomien til å vokse. I stedet foreslår han at landene dropper euroen og satser på egne valutaer. Da blir det lettere å senke valutakursen og bedre konkurranseevnen.

– Ingen av de mulige løsningene er enkle eller smertefrie. Det mest smertefrie på kort sikt er å skru ned kjøpekraften i Europa, og det er vi i ferd med å gjøre nå, advarer Reinert.

– Alltid et valg

Hovedproblemet med å bytte til egne valutaer er finanskrisen som kan bli utløst hvis eurosamarbeidet bryter sammen og store land ikke klarer å betale gjelden sin.

Krisen kan spre seg til resten av verden siden store banker i forskjellige land låner penger av hverandre. Taper bankene for mye penger, kan de gå konkurs, noe som i sin tur rammer bedrifter og vanlige folk som har penger på konto.

– Finanskriser er alltid et valg mellom å redde realøkonomien eller å redde bankene. Og jeg mener vi er i ferd med å velge feil. Vi bør heller redde kjøpekraften enn bankene, sier Reinert, en av få økonomer som klarte å forutsi den forrige finanskrisen i 2007.

Krever styring

Ifølge professoren så var slapp regulering av finansnæringen en viktig årsak til den forrige krisen. Den rammet bankvesenet og bidro til at mange land fikk høyere gjeld.

Også en del europeiske politikere mener reguleringen har vært for dårlig og at det nå er på tide å stramme inn. Det gleder Benedikte Pryneid Hansen, leder av Attac Norge. Hun merker at interessen øker for Attacs gamle krav om mer styring og skattlegging av finansnæringen.

Pryneid-Hansen forteller om voksende medlemstall og samarbeid med de såkalte Occupy-demonstrantene i flere land. Reinerts forslag om å oppgi eurosamarbeidet er hun delvis enig i, selv om også denne veien ut av krisen kan bli vanskelig for mange.

– En kollaps i eurosonen vil føre til veldig alvorlige økonomiske og sosiale problemer på kort sikt. Men kanskje det kan bidra til en løsning på lengre sikt, sier Attac-lederen.

Les også:

Her er det viktigste bilnyhetene i 2012

- Et utenlandsstudium kan være x-faktoren

Dette er Flåthens skrekkscenario

Hit reiser vi i 2012