Forbundsdagen sier ja til å styrke EUs krisefond:

Tyskerne stemte ja til mer krisehjelp

Tysklands forbundskansler Angela Merkel jubler for rungende ja. Foto: Markus Schreiber/AP/SCANPIX
Tysklands forbundskansler Angela Merkel jubler for rungende ja. Foto: Markus Schreiber/AP/SCANPIX

Den tyske Forbundsdagen har med stort flertall stemt for å styrke EUs midlertidige krisefond. 523 stemte for, mens 85 stemte mot.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var liten tvil om at statsminister Angela Merkel ville få forslaget vedtatt, takket være støtte hos opposisjonen. 523 stemte for, mens 85 stemte mot i torsdagens avstemning.

Spenningen knyttet seg til hvor mange representanter fra regjeringskoalisjonen som ville stemme nei. Merkel trengte støtte fra minst 311 av regjeringskoalisjonens representanter, og hun endte opp med 315 ja-stemmer.

Forslaget øker blant annet Tysklands garantier til EFSF fra dagens 123 milliarder euro til 211 milliarder euro.

Svekket

Hovedansvaret for å løse gjeldskrisen i eurosonen blir lagt på Tyskland og Merkel. Men Merkel ville blitt kraftig svekket dersom opposisjonen måtte sikre et ja til et styrket EFSF.

Støtte fra minst 311 representanter ble sett på som et mål for Merkels autoritet over sin egen koalisjon, siden det er støtten hun måtte hatt ved et tillitsvotum.

Det var på forhånd antatt at Merkel ville få støtte fra rundt 500 av de 620 representantene.

– Et stabilt Europa og en stabil euro er av nasjonal interesse for Tyskland, sa parlamentarisk leder i Merkels parti CDU, Volker Kauder, foran avstemningen, ifølge DPA.

Større redningsfond

Eurolederne ble i sommer enige om å øke størrelse på det midlertidige redningsfondet (EFSF) til 440 milliarder euro. Men mange eksperter mener det også er altfor lite til å roe ned finansmarkedene. Enkelte har foreslått en massiv økning til 2.000 milliarder euro, men det blir av Tysklands finansminister Wolfgang Schaüble beskrevet som «en dum idé», melder BBC.

Fondet er blant annet brukt til å gi det kriserammede Hellas en ny redningspakke.

Les også: Eurolandene enige om avtale for å redde Hellas

Eurolederne krangler også om hvor stor del av tapene private eiere av gresk statsgjeld skal ta. Det er enighet om at de bør ta en nedskriving på 20 prosent, men også dette tiltaket blir av mange regnet som utilstrekkelig.

Økt fleksibilitet

Med redningsfondet ønsker EU-landene også å øke fleksibiliteten for å forhindre at enda flere land blir rammet av gjeldskrisen, i tillegg til at man vil bidra med kapital til banker i land som ikke har søkt om krisehjelp, skriver DN.

Demonstrasjoner

I Aten forsøkte departementsansatte torsdag å blokkere det greske finansdepartementet, der EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ECB) møttes for å diskutere Hellas' problemer.

Demonstranter samlet seg utenfor flere departementer i protest mot myndighetenes spare- og kuttplaner og de internasjonale aktørenes involvering. Rundt 200 ansatte i finansdepartementet var med på å blokkere sin egen arbeidsplass, melder Reuters.

Vekst

Demonstrantene fortalte politiet at de ønsket å hindre at finansminister Evangelos Venizelos nådde møtet med representantene fra EU, IMF og ECB, men samtalene startet som planlagt torsdag formiddag. Møtet handler om nye utbetalinger som skal hjelpe grekerne ut av pengeknipa. Den neste utbetalingen skal etter planen være på 8 milliarder euro.

Mange eksperter mener imidlertid at det er altfor stor oppmerksomhet på kutt i utgiftene, og for lite på vekst i økonomien.

– Jeg tror det største problemet for den greske økonomien nå er resesjonen. Uten vekst i økonomien blir det svært, svært vanskelig for regjeringen å nå målene som er satt, sa Hellas tidligere finansminister, Nikos Christodoulakis, til NTB denne uken.

Les mer om gjeldskrisen:

Hellas: – Ikke gjør oss til syndebukk

Statsgjeld presser europeiske banker

Tyskland forbereder seg på gresk konkurs



Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden