Lønnsoppgjøret vil koste kommunene dyrt

Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS (nr. 4 fra venstre) mener de ansatte i kommunene fortjener pengene de får i årets lønnsoppgjør, men sier det kan bli dyrt for kommunene. F.v.: Jan Davidsen i Fagforbundet, Ole Jakob Knudsen i Akademikerne, Mimi Bjerkestrand i Unio, Sundnes i KS og Gunn Olander i YS. Foto: Stian Lysberg Solum (Scanpix)
Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS (nr. 4 fra venstre) mener de ansatte i kommunene fortjener pengene de får i årets lønnsoppgjør, men sier det kan bli dyrt for kommunene. F.v.: Jan Davidsen i Fagforbundet, Ole Jakob Knudsen i Akademikerne, Mimi Bjerkestrand i Unio, Sundnes i KS og Gunn Olander i YS. Foto: Stian Lysberg Solum (Scanpix)

Både i stat og kommune jubler man over at lønnsoppgjørene ble rodd i land denne helgen. En lønnsvekst på godt over fire prosent er fortjent, men kan bli tung å bære for mange norske kommuner, mener KS.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om lønnsoppgjøret i offentlig sektor:

* Partene i lønnsoppgjøret i staten ble fredag enige om en avtale med en ramme på 3,9 prosent. I tillegg kommer en lokal pott på 0,15 prosent. Alle får minimum 7.000 kroner i lønnsøkning.

* Partene i lønnsoppgjøret i kommunene ble lørdag enige om en avtale med en ramme på 4,25 prosent. Også her får alle minimum 7.000 kroner i lønnsøkning.

* Oslo kommune, som er et eget forhandlingsområde, brøt lørdag kveld forhandlingene med arbeidstakerne. Det siste tilbudet var på 3,7 prosent.

* Parter i kommuneoppgjøret er KS og hovedsammenslutningene LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne.

* I staten forhandlet Fornyings- og administrasjonsdepartementet som arbeidsgiver med LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne.

* I Oslo kommune er arbeidstakersiden representert ved Akademikerne, Unio Oslo, YS K-Oslo og Kommuneansattes Hovedsammenslutning KAH (LO-forbundene i Oslo kommune).

* Lønnsoppgjørene omfatter om lag 338.500 ansatte i kommunene, rundt 130.000 statsansatte og om lag 10.500 ansatte i Oslo kommune.

* Forhandlingene startet 27. april. Firsten gikk ut ved midnatt natt til 1. mai.* Oppgjøret er et mellomoppgjør og gjelder derfor bare lønn.

Da partene i statsoppgjøret kom til enighet om en ramme på om lag fire prosent fredag kveld, var det klart at kommunene ikke kunne ende opp med noe mindre for ikke å sakke akterut i kampen om arbeidskraft og evnen til å beholde kompetanse.

Resultatet, som ble forhandlet fram lørdag ettermiddag, ble 4,25 prosent, et helt prosentpoeng mer enn det er avsatt midler til i statsbudsjettet.

Les også: Lærerne misfornøyd med kommuneoppgjøret

– I overkant

– Vi mente i utgangspunktet at kommunesektoren måtte få litt mer, men hvis statsoppgjøret ble for dyrt, så ville vi ikke ha råd. De ansatte fortjener virkelig disse pengene, men 4,25 prosent er i overkant av hva vi syntes kommunesektoren hadde råd til. Spørsmålet nå blir hvor kommunene skal ta den siste prosenten fra, sier Per Kristian Sundnes, forhandlingsleder for kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS, til NTB.

Ifølge Sundnes vil det alltid være et problem for kommunene at man ikke nødvendigvis får noe mer penger i revidert nasjonalbudsjett, selv om det er gjort et nytt anslag for lønnsveksten. Mange kommuner må derfor belage seg på å snu hver stein.

Lønnsbudsjettet i kommunene utgjør 60-70 prosent av det totale budsjettet, og for å dekke inn de økte utgiftene, må det trolig kuttes på andre budsjettposter. Skatteinntektene må kanskje ses nærmere på, og i mange kommuner kan resultatet bli ansettelsesstopp.

Les også: Løsning i kommuneoppgjøret

Krav fra Navarsete

Både i statsoppgjøret og i kommuneoppgjøret får de ansatte en lønnsvekst på minimum 7.000 kroner. Siden det er så mange flere lavtlønte i kommunene enn i staten, koster dette kronetillegget til alle mye mer i kommunesektoren.

– Noen kommuner har bedre råd enn andre, så det er sikkert at noen kommuner kommer til å slite med å finne pengene, sier Sundnes, som ikke ønsker å krisemaksimere situasjonen.

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp) sier til NTB at hun forventer at kommunene klarer å bære ekstrakostnaden som rammen på 4,25 prosent innebærer.

– Kommunesektoren har et selvstendig ansvar for forhandlingene og forhandlingsresultatet. Jeg forutsetter at kommunesektoren har tatt høyde for at de klarer å dekke kostnadene for oppgjøret innenfor rammen, sier hun.

Brudd i Oslo

Årets oppgjør i stat og kommune er et mellomoppgjør som i all hovedsak dreier seg om kroner og øre, ikke prinsipper. Det har gjort sannsynligheten for konflikt mindre. Likevel er det første gang på flere år at oppgjørene ikke har gått til mekling.

Les også: Oslo kommune brøt forhandlingene

I Oslo kommune, som er et eget forhandlingsområde, er imidlertid mekling neste skritt på veien etter at det siste tilbudet var langt svakere enn det de ansatte i resten av Kommune-Norge klarte å oppnå. Forhandlingsleder Terje Vilno for Unio kaller bruddet både uforståelig og unødvendig.

– Vi har hatt en god dialog med kommunen og trodde det var mulig å komme til en løsning. Oslo kommunes tilbud på 3,7 prosent ligger langt under det som ble gitt i alle andre norske kommuner, sier Vilno.

Kritiske røster

Det har vært et hovedkrav i både stat og kommune at rammen fra lønnsoppgjøret i privat sektor skulle sprenges. LO og NHO var fra før kommet til enighet om en ramme på rundt 3,65 prosent i det såkalte frontfaget.

I både stats- og kommuneoppgjøret er partene stort sett strålende fornøyd med resultatet som de mener sikrer kjøpekraftforbedring for alle og ekstra uttelling for de lavtlønte.

Men det er ikke bare lutter glede å spore. Akademikerne, som organiserer om lag 150.000 personer med lang utdannelse, er kritiske til at lærerne får den laveste lønnsveksten i kommunene.

Rikke Ringsrød, som var forhandlingsleder for Akademikerne i statsoppgjøret, mener spesielt lokalpotten på 0,15 prosent var altfor liten. Selv om hun satte sitt navnetrekk på avtalen, er hun klar på at staten nå har svekket evnen til å konkurrere om akademisk arbeidskraft.

(©NTB)


Les flere nyheter her

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden