Valutakrigen kan eskalere

- G20-lederne vil bli enige om langsiktige mål om en mer balansert økonomi, men uten en tidsramme eller en plan for hvordan det skal skje, mener strategene Richard Falkenhäll og Carl Hammer i SEB.

I natt starter toppmøtet for statslederne i G20 i Seoul i Sør-Korea. Øverst på agendaen står temaet som har vært blant de heteste i finansmarkedene denne høsten; valutakrigen.

USA og Kina spiller hovedrollene i konflikten der de tradisjonelle industristormaktene står på den ene siden og de fremvoksende økonomiene på den andre.

Jakter avkastning
I Vesten sliter de store økonomiene fortsatt med ettervirkningene av finanskrisen. Lavt aktivitetsnivå og moderate vekstutsikter gjør at mye av kapitalen i verden finner veien til de nye vekstlokomotivene i verden.

Investorenes jakt på avkastning har ført til at flere av de fremvoksende økonomiene er i ferd med å innføre begrensninger på utenlandske investeringer. Så langt har Brasil innført en skatt på seks prosent for utlendinger som investerer i obligasjonslån utstedt i landet. Indonesia har innført krav om at investorer må minimum eie en obligasjon i en måned, mens Thailand har introdusert skatt på investeringer.

Denne uken varslet også den kinesiske sentralbanken at den vil få forsøke å få bukt med såkalt «hot money» fra utlandet. «Hot money» er penger som blir flyttet mellom ulike markeder i et forsøk på å sikre høyest mulig avkastning på kort sikt.

Les mer: Kina vil bremse «hot money»

De store kapitalinnstrømningene har ført til et press for at valutakursene i mange av fremvoksende økonomier skal styrkes. Mange land har svart med såkalte intervensjoner, der sentralbanken går aktivt inn i valutamarkedet for å presse ned egen valutakurs.

Steile fronter
Selv om høstens ordkrig har foregått mellom en rekke vestlige land og mange av de fremvoksende økonomiene i verden, har frontene vært spesielt steile mellom USA og Kina.

USA hevder at kineserne holder valutakursen kunstig lav for å opprettholde konkurranseevnen for kinesisk eksportindustri, noe som går ut over amerikanske bedrifter.

Kina mener på sin side at USA ikke er spesielt mye bedre siden amerikanerne har innført nye pengepolitiske tiltak som også kan bidra til å svekke dollaren - såkalte kvantitative lettelser.

SEB-strategene Hammer og Falkenhäll tror landene kommer til en slags enighet på ukens G20-møte, men uten at det blir noen løsning på problemet.

- Selv om vi forventer veldig lite fremskritt, vil statslederne trolig være ivrige etter å presentere en felles front. Men uten et stort gjennombrudd, vil trolig valutaintervensjoner og reguleringer fortsette og til og med øke i omfang, skriver de to i en oppdatering fra tirsdag denne uken.

Tror ikke på handelskrig
Innføringen av tollmurer og importskatter på enkelte varer i Kina og USA denne høsten har ført til en viss frykt for at valutakrigen kan gå over i en verdensomspennende handelskrig. I USA har politikerne Representantenes hus behandlet et lovforslag som har til hensikt å beskytte amerikanske bedrifter mot konkurrerende billige importvarer fra Kina.

Hammer og Falkenhäll tviler imidlertid på at det bryter ut en handelskrig.

- De store økonomiene i verden legger ned mye innsats for å få i gang igjen den innenlandske veksten. Og selv om restriksjoner på importen kan støtte opp om økt sysselsetting, vil det direkte bidraget trolig bli avgrenset, skriver de to strategene.

De siste tiårene har globalisering og samarbeid preget handelen i verden. SEB-økonomene tror at politikerne forstår hvor mye skade de kan gjøre dersom de forsøker å bygge barrierer mot utenlandske importvarer.

- Kostnaden ved en handelskrig vil være betydelig høyere enn fordelen for de respektive økonomiene som er involvert: Det vil begrense risikoappetitten og gi en uheldig innvirkning på veksten i verden. Vi tror at også politikerne forstår dette.

Les mer:

- USA lager nye bobler

- Ikke bra å kaste penger ut fra et helikopter

- Valutakrig kan bli handelskrig

- Nå er vi i en valutakrig

Frykter full valutakrig