Slik halverte Geir (34) boliglånet på to år

ØKSET LÅNET: Mange har nedbetalt ekstra på lånet det siste året. Og 60 prosent venter at rentene skal opp det neste året, viser ny undersøkelse (Foto: Scanpix).
ØKSET LÅNET: Mange har nedbetalt ekstra på lånet det siste året. Og 60 prosent venter at rentene skal opp det neste året, viser ny undersøkelse (Foto: Scanpix).

Feter opp sparekontoen. Pløyer ekstrapenger inn i boliglånet. Slik bruker vi alle milliardene fra rentefesten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Renteøkningene utover i 2008 nærmet seg et nivå hvor det var uholdbart. Men finanskrisen har bare hjulpet oss, sier Geir Borse.

I april 2008 kjøpte han og kona Karoline Borse (28) et hus i Sandvika i Bærum for 5,4 millioner kroner.De lånte da 3,4 millioner kroner.

Og på to og et halvt år har de halvert boliglånet.

- Nå har vi et lån på 1,7 milioner og lurer på hva vi skal gjøre med 250.000 oppspart egenkapital, sier Borse.

Drastiske grep

En ny undersøkelse viser at flere, om ikke voldsomt mange, har gjort som Geir og Karoline Borse.

- Mange har benyttet den lave lånerenten de siste par årene til å nedbetale ekstra, og således bygge opp soliditeten i sin privatøkonomi, sier assisterende direktør Rolf Mæhle i Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO).

Finanskrisen slo inn for fullt i det norske lånemarkedet høsten 2008, og sendte folks boligrenter i taket.

Norges Bank tok drastiske grep for å løsne opp i bankenes utlånsfrykt, og kuttet rentene 4,5 prosentpoeng på ni måneder, slik at styringsrenten sto på 1,25 prosent i juni 2009.

Folks renteutgifter ble mer enn halvert og stupte til historisk lave nivåer. Beste lånerente ligger fortsatt på rundt tre prosent, og de fleste analytikermiljøene er enige om at rentene skal være på et behagelig nivå lenge.

Med mange tusen kroner mer å rutte med hver måned, kunne Ola og Kari Nordmann kastet seg inn i en forbruksfest av dimensjoner, men det har ikke skjedd.

- Flere milliarder ekstra

15 prosent av alle med lån har betalt ned ekstra på lånet det siste året, viser en undersøkelse Norstat utførte for Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO) i begynnelsen av denne måneden.

- Det er det samme som året før, og innebærer at mange låntakere har benyttet rentenedgangen i 2009 og det lave rentenivået i år til å nedbetale flere milliarder kroner ekstra, sier Mæhle, som har jobbet med privatøkonomispørsmål i flere tiår.

Utlånsveksten til husholdninger har vært lav samtidig som boligprisene har steget, og omsetningen har holdt seg relativt stabil, noe som Mæhle mener ytterligere taler for at folk har benyttet den lave lånerenten til å bygge opp soliditeten i sin privatøkonomi.

Geir og Karoline Borse fikk egentlig tilbud om 30 års nedbetalingstid. Istedet ba de banken om avdragsfrihet i fem år, slik at de sto friere og heller kunne nedbetale på lånet så mye de kunne og ønsket hver måned.

- Da rentene gikk oppover som verst, satte vi oss ned og fikk nøyaktig oversikt over hva vi hadde av utgifter hver måned. Det hjalp oss til å være mer bevisste i hverdagen. I tillegg solgt vi alle mulige aksjefond etter at vi hadde kjøpt huset, og timingen var bra, for vi solgte før markedene kollapset for alvor, sier Borse.

Nå har de nådd målet sitt for nedbetaling, og for unngå formueskatt vil de ikke nedbetale mer.

- Ikke renterus

Mæhle påpeker at det ikke finnes presise tall som sier noe om ekstraordinær nedbetaling av lån, men mener undersøkelsen gir en god indikasjon på omfanget.

Det er flest - 22 prosent - i aldersgruppen 30-39 som har betalt ned ekstra.

- Ikke uventet fordi dette er en aldersgruppe som erfaringsmessig har en god lønnsutvikling og som har kommet over ”etableringskneika”, sier Mæhle.

Undersøkelsen spør også om folks forventninger til renten fremover.

59 prosent tror den vil stige det nærmeste året.

- Med andre ord; det er ikke grunnlag for å si at folk flest er i en renterus. De fleste tror at den ekstremt lave renten er et forbigående fenomen, selv på relativt kort sikt, sier Mæhle.

I tillegg kommer det som kan kalles en ubevisst økt nedbetaling. Dette skjer ved at lånet automatisk nedbetales raskere når renten faller, forutsatt at låntaker ikke gjør noe selv for å endre nedbetalingsplanen. Dette henger sammen med måten en annuitet beregnes.

En spørreundersøkelse Nordea foretok i sommer viser at fire av fem ikke har nedbetalt mer på boliglånet det siste året. Tendensen er også at jo høyere inntekt, jo mer nedbetaler man på lånet.

De med lavest inntekt oppgir i størst grad at de har brukt mer til forbruk enn de pleier det siste året.

I tillegg viser Nordeas undersøkelse at de yngre i størst grad har spart mer penger enn de pleier det siste året.

- Når 80 prosent ikke betaler ned på lånet sitt, er det for dårlig, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i Nordea.

DN.no/kalkulator: Finn beste boliglån - fast rente
Finn beste boliglån - flytende rente

Så mye dyrere blir lånet
Så mye kan du låne

Gullrente

- Vi visste når vi kjøpte at vi måtte stramme inn begge to. Men i ettertid kan vi ikke si at det var noe vi har savnet. Det har vært en ganske rar situasjon, egentlig. Banken satte masse ekstra krav til oss da vi tok opp lånet, og påpekte at de var dypt bekymret for belåningsgrad og vår betalingsevne, sier Bore.

Bekymringene ble gjort til skamme. Ikke bare har de halvert lånet, og bygget opp en solid sparekonto. Denne måneden flyttet de resten av lånet over til Statens pensjonskasse, der den nominelle renten er på latterlig lave 2,716 prosent.

Les mer om eiendom:

Raskeste boligsalg på tre år

Slik får du skattefrie inntekter på boligen

Personvernpolicy