Overgang til innskuddpensjon er vesentlig gunstigere for yngre enn for eldre. (foto:Scanpix)
Sier nei til innskuddspensjon
<pDe ansatte i offentlig sektor sier blankt nei til innskuddsbaserte pensjonsordninger. Fremmes dette som krav fra arbeidsgiverne i lønnsoppgjøret, kan det bli storstreik. </p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Se også
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en OTP-ordning vokser til. Det vil altså si når arbeidsgiveren din har en innskudds-pensjonsordning.
En som er ung vil da kunne få en høyere pensjon enn ved en ytelsesbasert. Derimot vil en eldre arbeidstaker få mindre igjen ved en overgang til innskuddspensjon. Det er også fullt mulig å lage en kombinasjon ved at folk velger hvilken ordning de ønsker.
Fakta om pensjonsordninger:
Ytelsesbasert pensjon innebærer at man bestemmer hvor høy pensjonen skal være når man går av med alderspensjon (for eksempel 66 prosent av lønnen).
Innskuddspensjon innebærer at man i stedet definerer hvor mye som skal betales inn (for eksempel 2 prosent av lønn).
Utbetalingene avhenger blant annet av avkastningen som oppnås fram til pensjonsalder.
I 2006 ble obligatorisk tjenestepensjon (OTP) innført i privat sektor. OTP pålegger alle arbeidsgivere å tilby enten ytelsesbasert eller innskuddsbasert pensjon i tillegg til folketrygdens ytelser.
Et offentlig utvalg vil 11. mars legge fram forslag til hvordan tjenestepensjonen i offentlig sektor kan tilpasses endringene i folketrygden.
– Innskuddsbaserte pensjonsordninger er helt uaktuelt. De velter all risiko for avkastning over på arbeidstakerne, og det vil vi ikke være med på, sier Akademikernes leder Knut Aarbakke til NTB.
Han er blant medlemmene i et offentlig utvalg som drøfter hvordan den offentlige tjenestepensjonen kan tilpasses endringene i folketrygden. Utvalget består av partene i arbeidslivet og ledes av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap). Det skulle egentlig ha levert sin rapport førstkommende fredag, men overleveringen er nå utsatt til 11. mars. Spørsmålene som diskuteres, har rett og slett vist seg å være så omfattende at tidsskjemaet sprakk.
– Nå får vi enda dårligere tid til å vurdere rapporten som grunnlag for våre krav i lønnsoppgjøret. Tiden var knapp i utgangspunktet, nå er den blitt enda knappere. Det beklager vi, sier Aarbakke.
Dønn imot
Kompliserte pensjonsspørsmål vil prege årets lønnsoppgjør i offentlig sektor, slik avtalefestet pensjon ble en hovedsak i oppgjøret i privat sektor i fjor. Endringene i folketrygden som følge av pensjonsreformen, gjør det nødvendig med enkelte tilpasninger, og denne diskusjonen danner bakteppet for forhandlingene mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne.
I stat og kommune har de ansatte en tjenestepensjonsordning som gir full opptjening etter 30 år og en pensjon som tilsvarer 66 prosent av sluttlønnen. Denne ordningen ønsker de ansattes organisasjoner å beholde. Men NTB kjenner til at en overgang fra dagens ytelsesbaserte tjenestepensjon til mer innskuddsbaserte ordninger har vært oppe til diskusjon i pensjonsutvalget.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Arbeidstakerorganisasjonene er bastant imot en slik endring, og storstreik er sannsynlig dersom innskuddsbasert pensjon blir et ufravikelig krav fra arbeidsgiverne i stat og kommune.
– Det tror jeg ikke det blir, for dette har ikke vært noe tungt tema. For oss er det uansett uaktuelt å gå med på en slik overgang. Innskuddsbaserte ordninger skaper usikkerhet ved at den enkeltes pensjon blir avhengig av forhold man ikke rår over selv, sier Unio-leder Anders Folkestad.
Tøffe tak
Pensjonsutvalget som utreder spørsmålene knyttet til offentlig tjenestepensjon skal ikke komme med noen anbefaling i sin rapport. Men NTB vet at to ulike alternativer i øyeblikket framstår som mest aktuelle.
Den ene modellen innebærer en enkel modifisering av dagens ordning, mens det andre alternativet skisserer et påslag i pensjonsutbetalingene utover det den enkelte er sikret gjennom folketrygden, men uten noe garantert minstenivå.
Arbeidstakerorganisasjonene vil ha store problemer med å svelge en slik løsning.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– For oss er det grunnleggende med en pensjon som er på nivå med dagens ordning. Vi må ha denne grunnsikringen i bunnen, sier Akademikernes leder Knut Aarbakke.
Unio-sjef Anders Folkestad istemmer:
– Vårt krav er at framtidige pensjoner i offentlig sektor skal føres videre på dagens nivå. Det innebærer 30 års opptjeningstid og to tredeler av sluttlønn. Vi kan være med å diskutere belønningsordninger for dem som velger å stå lengre i jobb, men krever en garanti i bunnen, sier han.
Lønnsoppgjøret i offentlig sektor er en slags reprise av fjorårets lønnsoppgjør, i og med at avtalefestet pensjon også står på dagsordenen.
– For våre medlemmer er det svært viktig med en god tidligpensjon fra 62 år, understreker Folkestad
