Eksperter: Netanyahu kan tjene på Irans angrep

– Dette gjør at oppmerksomheten rundt Gaza minker, sier Rouzbeh Parsi ved Utrikespolitiska institutet i Sverige.

Iran avfyrte flere hundre droner og raketter mot Israel natt til søndag. De aller fleste ble skutt ned av Israel og deres allierte før de kunne gjøre noen skade.

Det er første gang noensinne at Iran har utført et direkte angrep mot israelsk territorium. Angrepet var varslet på forhånd og var et svar på Israels luftangrep mot Irans ambassade i Damaskus 1. april.

Støtte og sympati

Parsi mener det er sannsynlig at Damaskus-angrepet var et forsøk fra Israel på å provosere Iran til et kraftfullt svar, samtidig som de ville markere seg mot Iran-støttede militser i regionen. Den israelske regjeringen kan trekke flere gevinster ut av denne utviklingen, ifølge Parsi.

Mange verdensledere har fordømt Irans angrep og uttrykt støtte til Israel, og både USA, Jordan, Storbritannia og Frankrike deltok i nedskytingen av iranske raketter og droner med kurs for Israel.

Fra Kongressen i USA meldes det at det snart kan bli framgang i arbeidet med en ny støttepakke til Israel.

Demonstrasjoner

Erklæringene om full støtte til Israel står i kontrast til den stadig økende kritikken mot Israel fra verdenssamfunnet – inkludert USA – for Gaza-krigens store kostnader for sivile palestinere.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu kan også personlig tjene på ustabiliteten. I Israel var det før Gaza-krigen landsomfattende demonstrasjoner mot Netanyahus regjering, og den siste tiden har det vært økende protester mot Netanyahu i israelske gater.

– Så snart kampene opphører, kommer det til å bli satt sammen en form for sannhetskommisjon i Israel for å avklare nøyaktig hvem som bærer skylden for hva rundt Hamas-angrepet mot Israel i oktober. Så lenge det pågår noen form for krig eller konflikt, kan han utsette det, sier Parsi.

Kan kreve motytelse

Netanyahu kan også utnytte Irans angrep til å dekke over «den svært reelle kløften som eksisterer» i forholdet til USA som følge av Gaza-krigen, mener Colin Clarke.

– Hvis han kan hale dette ut til november, håper han på en Trump-seier som kan gi ham carte blanche til å gjøre som han vil i regionen, sier Clarke, som er forskningsdirektør i Soufan Group.

Alternativt kan Netanyahu velge å innfri USAs ønske om å unngå opptrapping med Iran – men kreve noe i bytte.

– Politisk tror jeg de kan tjene på det ved å si «ok, USA, vi skal ikke gjøre noe, vi skal være greie». Men som motytelse må dere gi oss fritt spillerom i Gaza, sier Paul Salem, leder for Middle East Institute, til nyhetsbyrået AFP.

Israels evne til å kraftig begrense skadene fra det omfattende iranske angrepet kan dessuten gjenreise tilliten til det israelske militæret, skriver nyhetsbyrået AP. Den israelske hæren led et kraftig nederlag da Hamas gikk til angrep 7. oktober og har siden ikke lyktes med å nedkjempe de militante palestinerne i Gaza.

– Ønsker ikke fullskala krig

Prestestyret i Iran har ideologiske grunner til å beholde Israel som sin erkefiende, men landet har ikke interesse av å delta i noen fullskala krig, påpeker eksperten.

– Det er en krig som Iran per definisjon ikke kan vinne, sier Parsi og forutsetter at USA vil støtte Israel ved en eventuell fullskala krig.

At Iran vil prøve å unngå en slik krig, kan være grunnen til at de innledet helgens angrep med droner, som bruker mye lengre tid på å nå sine mål enn for eksempel ballistiske raketter.

– Da er det mer sannsynlig at de signaliserer lang tid i forveien at dette skal skje, for på sett og vis å gjøre det lettere for Israel å forberede seg, sier Parsi.

Flere kan tjene på angrepet

Også Iran, USA og Hamas kan ha tjent noe på angrepet mot Israel, skriver AP.

Iran fikk svart på ambassadeangrepet, demonstrert sin militære makt og skapt frykt i det israelske samfunnet. Siden angrepet resulterte i liten reell skade i Israel, kan Iran håpe på at et eventuelt svar blir behersket.

USA spilte en avgjørende rolle i å slå tilbake angrepet og viste sine allierte at de er til å stole på.

Hamas, som støttes av Iran, kan på sin side håpe at angrepet er første ledd i et større iransk engasjement i Gaza-krigen. Om ikke annet kan Hamas håpe at det økte militære presset mot Israel muligens kan få israelerne til å gå med på palestinernes krav, skriver nyhetsbyrået.