Russlands president Vladimir Putin under en parade i Sevastopol på Krimhalvøya i mai 2014. Foto: AP / NTB
Ti år siden Russlands anneksjon: – Husker forvirringen som spredte seg i Vesten
Dette husker professor Tormod Heier best fra den russiske annekteringen av Krimhalvøya vinteren 2014.
Artikkelen fortsetter under annonsen
I disse dager er det rundt ti år siden Russlands annektering av den ukrainske Krimhalvøya.
I 2013 sa Ukrainas daværende president Viktor Janukovitsj nei til en planlagt handels- og samarbeidsavtale med EU. Avgjørelsen utløste demonstrasjoner mot den prorussiske presidenten. I februar 2014 ble Janukovitsj avsatt og en overgangsregjering innsatt.
Kort tid etter tok væpnede, prorussiske styrker kontroll over Krimhalvøya sør i Ukraina. Halvøya ligger på nordkysten av Svartehavet. I mars 2014 stemte Krims befolkning for løsrivelse, og Russland annekterte halvøya. Omtrent samtidig tok prorussiske separatister kontroll over flere områder øst i Ukraina. Etter å ha organisert en folkeavstemning proklamerte opprørerne uavhengighet for regionene Donetsk og Luhansk i mai 2014.
Her kan du lese alt om krigen i Ukraina
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSe video: Her blir Putin hånet på det groveste
Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen, trekker frem to ting han husker best fra den russiske annekteringen.
– Det jeg husker best er forvirringen, usikkerheten og unnfallenheten som spredte seg i Vesten i dagene etter anneksjonen, rett og slett fordi anneksjonen gikk så raskt og helt uten voldsutøvelse, sier Heier til ABC Nyheter.
Fakta om krigen i Ukraina
* Ukraina-konflikten er en politisk og militær krise som oppsto mellom Russland og Ukraina i 2013– 2014.
* Konflikten førte til at Krim-halvøya ble annektert av Russland og separatister tok kontroll i deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
* Konflikten eskalerte da Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022 med store styrker med sikte på å ta kontroll over hele landet.
* Ifølge FN ble over 14.000 mennesker drept i Ukraina-konflikten mellom krigens begynnelse i 2014, og fram til Russlands storskala invasjon i 2022.
Kilde: NTB
I tillegg nevner Heier det han mener var splittelse og uenighet innad i Nato om hvorvidt det var nødvendig å sende allierte forsterkningsstyrker til Polen og de baltiske landene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Dette var nære allierte som var redde for at den samme formen for russisk hybrid krigføring kunne skje på deres territorier. Men hvor de 28 Nato-medlemmene ikke ville klare å bli enige om en rask og toverdig motreaksjon siden det ikke var brutt ut en god gammeldags krig, mener han.
Artikkelen fortsetter under annonsenAnneksjonen ble møtt med fordømmelse og sanksjoner fra Vesten.
Det har jevnlig vært militære sammenstøt mellom Ukraina og de russisk-støttede separatistområdene i øst siden 2014. I perioden fra den militære konflikten brøt ut i 2014 og fram til 24. februar–invasjonen i 2022 kostet konflikten 14.000 mennesker livet, skriver Store norske leksikon.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Prorussisk soldat viser et seierstegn på Krimhalvøya i mars 2014. Foto: AP / NTB
I juni 2014 ble pro-vestlige Petro Porosjenko ny ukrainsk president. Høsten 2014 erklærte han at han ville jobbe for ukrainsk medlemskap i Nato.
– Sett fra Russland kunne dette ført til en skrinlegging av leieavtalen som garanterte Russland tilgang på militærkomplekset på Sevastopol frem til 2042. En situasjon der Krimhalvøya og basekomplekset kanskje ville ende opp som en fremtidig Nato-base ville vært vanskelig å svelge for Putin, en president som dermed ville gått inn i historien som Russlands svakeste leder, sier Heier.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Ikke bare hadde han tillatt fire Nato-utvidelser på sin vakt. Han ville i så fall også åpnet opp for et vestlig press tett på sine egne grenser i sør hver gang USA og Russland varuenige om hvordan en krise skulle løses, legger professoren til.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Svært få kalte opprøret for krig
24. februar 2022 startet Russland en fullskalainvasjon av Ukraina. Russlands president Vladimir Putin har begrunnet invasjonen med at USA og Nato gradvis har utdypet sitt militære samarbeid med landet.
Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner. Foto: Ole Berg-rusten / NTB
Heier sier at han regner anneksjonen som startet på krigen i Ukraina.
– Men det er ikke det samme som å si at Ukraina var i krig med Russland hele tiden. Det var først to måneder etter anneksjonen, i april 2014, at russiske kommandosoldater inntok Sloviansk. Men var disse soldatene under russisk kommando eller var de bare russiske nasjonalister? spør Heier.
Han sier videre at det var svært få i Vesten som kalte opprøret i Donbas for krig før Russland selv invaderte landet i 2022.
– Da begynte plutselig alle å kalle den væpnede konflikten for krig, poengterer Heier.
