– Dette er en av de mest edruelige, realistiske og fornuftige medieutspillene som har sett dagens lys, snart to år etter den russiske invasjonen, sier professor Tormod Heier ved Stabsskolen til Forsvarets høyskole til ABC Nyheter. Les mer om Heiers vurderinger lengre nede i artikkelen.
Det er i en kommentar i den uavhengige avisen The Moscow Times at professor Anthony King, leder for strategi– og sikkerhetsinstituttet ved Universitetet i Exeter tar til orde for at det vil være urealistisk av Ukraina å tro at de vil klare å få bedre resultater av en motoffensiv i 2024 enn det de klarte i 2023, og ber landet endre strategi.
«Tross motet og ferdighetene til de ukrainske troppene, var det aldri sannsynlig med suksess, slik talsmennene håpet og forutså. Ukrainske styrker forsøkte å bryte gjennom tungt forsterkede og forberedte russiske posisjoner, uten luftherredømme eller med gunstige kampforhold. Mange av dem var også kun nylig sammensatt, fortsatt under trening eller manglet erfaring », skriver King i kommentaren publisert hos themoscowtimes.com.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHer kan du lese alt om krigen i Ukraina
Strategieksperten mener at selv om ukrainske styrker hadde klart å bryte seg gjennom de fryktede Surovikin-linjene, så er det sannsynlig at motoffensiven ville ha kulminert i bykrig rundt byene Tokmak, Melitopol eller Mariupol.
«De hadde bare ikke kampkraften eller den operative kompetansen til å lede styrkene sine».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSe video: Full informasjonskrig etter flystyrt: – Åpenbart at de gjorde det
Derfor mener han at Kyiv sterkt bør vurdere å endre sin strategi for hva de vil anse som en seier mot Russland. Tidligere har president Volodomyr Zelenskyj vært krystallklar på at det eneste akseptable utkommet er at russiske styrker trekker seg ut av de okkuperte områdene i Ukraina, samt Krim-halvøya, som landet ulovlig annekterte i 2014.
«Det er avgjørende at Ukraina vinner denne krigen. De må stå imot Russlands aggresjon».
Artikkelen fortsetter under annonsen«Ukraina har rett til landet sitt og den fulle reintegreringen av Ukraina vil være det ønskelige i en ideell verden. Men er det en realistisk base for en sammenhengende strategi for 2024?» spør han, og svarer på sitt eget spørsmål:
«Det virker usannsynlig. En maksimalistisk ukrainsk strategi vil kunne være kontraproduktiv. Det kan også bidra til å svekke vestlig støtte, i stedet for å gi den mer energi».
Allerede murres det i flere europeiske land om pengebruken, samt ressursene som sendes til det krigsherjede landet. I tillegg holder republikanerne i USA tilbake president Joe Bidens forslag om milliardstøtte til landet.
King påpeker at krigen mot Russland kan, og må fortsatt vinnes, men at synet på hva som defineres som seier må endres. Han peker på at da russiske stridsvogner krysset grensen til Ukraina 24. februar i 2022 var det få eksperter som levnet Kyiv-regimet store sjanser for å holde ut mer enn maks ett par dager.
Artikkelen fortsetter under annonsen«I stedet påførte Ukraina grusomme tap på Russland i 2022. De forsvarte størsteparten av territoriet sitt og sto samlet som en genuin, demokratisk republikk. De vant», slår han fast.
«Det faktum at det er usannsynlig at de vil klare å reintegrere Krim-halvøya og store deler av Zaporizjzja og Donbas, kan ikke ta bort den utrolige seieren».
«Likevel, for å holde på seierne fra 2022, trenger Ukraina og deres vestlige støttespillere en ny strategi. I stedet for å jakte en urealistisk strategi om å kaste ut Russland fra alle territoriene de okkuperer, så bør den nye strategien fokusere på å konsolidere hva de nå har kontroll på», slår han fast.
King tar til orde for at en aggressiv defensiv strategi vil ha større sjanse for å seire.
«Russland vil kanskje ende opp med å holde de områdene de allerede ulovlig har invadert. Men prisen for å fortsette aggresjonen mot Ukraina vil være katastrofal. sier han og ber Ukraina fokusere på å forsvare det gjenværende områdene og gjøre dem uinntakelige for russiske styrker å ta eller true igjen».
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener landet fortsatt bør angripe mål bak russiske frontlinjer, som hovedkvarterer, logistiske samlingspunkt og områder der russiske tropper er konsolidert dypt inne i russisk-okkupert område. Han mener også at Ukraina bør fortsette å angripe militære mål på Krim-halvøya, spesielt Sevastopol.
Professor Tormod Heier ved Stabsskolen til Forsvarets høyskole kaller som tidligere nevnt analysen «en av de mest edruelige, realistiske og fornuftige medieutspillene som har sett dagens lys, snart to år etter den russiske invasjonen».
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Grunnen er enkel: Strategien om å sikre de 80 prosentene av Ukraina som er igjen er det eneste realistiske, sier Heier til ABC Nyheter.
– Dette er selvfølgelig følelsesmessig tungt og frustrerende, særlig for alle idealistene som rundt om i Europa; dem som aller helst ville se Russland tape. Idealister, som i tråd med Folkerettens prinsipp om statssuverenitet, gjerne skulle sett at Ukraina gjenvant hele territoriet sitt. Men slik er ikke verden, sier han videre og utdyper.
Artikkelen fortsetter under annonsen– I internasjonal politikk er det oftest kjøttvekta som rår, hvor enn brutalt det høres ut. Derfor har Anthony King helt rett når han sier at Ukraina allerede har vunnet en stor seier: landet forsvarte seg imponerende godt; Europas nest største land overlevde en eksistensiell invasjon som truet med å innlemme hele Ukraina i ett russisk storrike.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
King sier at det for Ukrainas støttespillere er helt kritisk at støtten fortsetter og at Nato-medlemmene fortsetter å fore Ukraina med artilleri, våpen og midler til å forsvare seg.
– Forslaget til King om å fortsette hjelpen til Ukraina kan også gunstig for NATO, sier Heier.
– For ved å opprettholde vestlig støtte til et nettverk av ukrainske støttepunkter langs den 1000 kilometer lange frontlinjen, så vil også russiske styrker bindes. Kanskje vil de også gradvis slites ned. Dette vil uansett redusere det russiske handlingsrommet for dem som måtte være redde for nye russiske eventyr på andre europeiske frontavsnitt, påpeker han.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan er derimot usikker på om man innad i Ukraina eller ide idealistiske miljøene i Vesten vil akseptere en slik endring av strategi.
– For det å avstå store landområder til en autoritær aggressor sitter langt inne. Dels for en ny generasjon europeere som frykter at de liberale verdiene nå vil utfordres av nye russiske eventyr; og dels fra millioner av ukrainere som har trodd på Zelenskyjs politiske budskap om å frigjøre hele landet.
