Styrtrike russiske oligarker beholder rikdom, men har mistet makt under Putin

Han var i 2000 klar over den utbredte forakten i folket overfor oligarkene som hadde samlet enorm rikdom ved å overta tidligere statseide foretak. Oligarki betyr fåtallsstyre, men Putin har brukt benevnelsen så ofte at den nå viser til nær sagt enhver russer med stor formue.

Verdsetter lojalitet

Noen få måneder etter at han kom til makta, samlet Putin sommeren 2000 et 20-talls oligarker i Kreml. I ettertid har det kommet fram at Putin la fram en krystallklar avtale: Hold dere unna politikk – og behold rikdommen.

– Garantien gikk ut på at all rikdom oligarkene hadde samlet før Putin kom til makta, kunne beholdes av eierne. Dette har aldri blitt endret. Putin verdsetter lojalitet framfor alt annet, skriver Alexandra Prokopenko i en kommentar, ifølge nyhetsbyrået AP. Hun er analytiker i Carnegie Endowment for International Peace.

22 år senere, bare noen få timer etter at Putin hadde sendt styrker inn i Ukraina, var det duket for et nytt møte med russiske oligarker. Denne gangen ble seansen vist på TV.

Industri- og forretningstoppene som hadde mye å tape på en krig, ble fortalt av Putin at han hadde ingen annen mulighet enn å gå inn i Ukraina. Oligarkene måtte akseptere hvem som har makta. Putin bare fortalte hvor skapet sto.

Styrtrike på kort tid

Det er ikke alltid de opprinnelige oligarkene, som hadde blitt styrtrike under Putins forgjenger Boris Jeltsin og under reformpolitikken til Mikhail Gorbatsjov, har føyet seg etter Putins krav

Matematikeren Boris Berezovskij var en som grep sjansen da den bød seg. Han klarte å bli Russlands største forhandler av bilmerket Lada. Fabrikkene solgte bilene med tap til Berezovskij. Oligarken nøyde seg ikke med lukrative bilsalg. På kort tid hadde han også overtatt eierskapet til oljeselskapet Sibneft, det nasjonale flyselskapet Aeroflot og Russlands største TV-selskap som på den tiden het ORT.

De var ikke like fargerike som Boris Berezovskij, men blant de øvrige framtredende oligarkene fra denne tiden finner vi mediemogulen Vladimir Gusinskij, som gjennom sitt eierskap i TV-kanalen NTV fikk stor innflytelse. Mikhail Khodorkovskij og Roman Abramovitsj tjente seg styrtrike på olje og gass.

Kostbart å kritisere Putin

Boris Berezovskij holdt seg ikke til avtalen Putin tilbød oligarkene. Han kritiserte Putin, men flyttet utenlands. I 2003 fikk Berezovskij innvilget asyl i Storbritannia. Ti år senere ble han funnet død i sitt hjem. En omstridt obduksjonsrapport antyder at Berezovskij hengte seg selv, ifølge AP.

Vladimir Gusinskij eide TV-stasjoner som kritiserte og parodierte Putin. Mediemogulen ble fengslet og anklaget for fusk med aksjer. Etter noen få uker gikk Gusinskij med på å selge sine eiendeler til et datterselskap av det statlige monopolselskapet Gazprom. Vladimir Gusinskij forlot deretter Russland.

Mikhail Khodorkovskij var mer utholdende i sin opposisjon til Putin. Han ble regnet som Russlands rikeste mann og sto bak reformistgruppen Åpent Samfunn. Khodorkovskij viste klare politiske ambisjoner fram til spesialstyrker i 2003 stormet oligarkens privatfly. Khodorkovskij var fengslet i et tiår for skattesnusk før han ble benådet av Putin og forlot Russland.

Skinnkandidat under presidentvalg

Under presidentvalget i 2012 tolererte Putin at den styrtrike Mikhail Prokhorov stilte som kandidat. Han var blitt rik på metaller, men ble oppfattet som en Kreml-støttet avsporing som stilte for å gi et skinn av politisk pluralisme i Russland.

Til tross for at dagens oligarker kjenner krigføringen i Ukraina på pungen gjennom sanksjoner og tap av omsetning, har de aller fleste vært musestille, eller bare fremmet mild kritikk.

Unntaket er bankmannen og bryggerikongen Oleg Tinkov. Han fordømte krigføringen i Ukraina og stemplet tilhengere av invasjonen som «idioter». Tinkov forlot Russland i 2022 og har senere gitt avkall på sitt statsborgerskap.

Mikhail Fridman er en av grunnleggerne av Russlands største private bank. Han karakteriserte krigen som et tragisk blodbad som må opphøre. Fridman er israelsk statsborger og har levd i Storbritannia, men skal ha returnert til Moskva etter at krigen mellom Israel og Hamas brøt løs.

Bygger nye oligarker

Analytikere antar ifølge AP at Putin ønsker å bygge en ny type kadrer som er rike, men lojale mot ham. Det skjer ved at Putin deler ut eiendeler som staten har konfiskert fra utenlandske selskaper som har trukket seg ut av Russland. Andre eiendeler han vil dele med den nye klassen, ble privatisert på 90-tallet.

– Russland gjennomfører nå en deprivatisering som har til formål å omfordele rikdom til en ny generasjon individer som støtter opp om presidenten. En ny generasjon statsoligarker med kvasi-eierskap bygges opp med å omfordele kontroll og eierskap fra det gamle adelskapet til det nye, sier analytiker Nikolaj Petrof til AP.