EU har til nå innført 11 sanksjonspakker mot Russland siden president Vladimir Putin invaderte Ukraina i februar i fjor. Samtidig valgte flere vestlige selskaper å trekke seg ut fra det russiske markedet, mens andre valgte å fortsette virksomheten i Russland.
Mer enn 50 prosent av de 1871 europeiske-eide selskapene som var i Russland før krigen er fortsatt aktive i landet, i følge data fra Kyiv School of Economics.
Nå melder Financial Times (FT) at disse europeiske selskaper har mistet minst 100 milliarder euro i direkte tap fra sine virksomhet i Russland.
Energi- og forsyningsselskaper står for mer enn halvparten av tapene, mens banker, kjemikalie-, industri- og bilselskaper utgjør resten av tapet på 100 milliarder euro.
Av 600 europeiske selskaper, har 176 bokført ulike økonomiske tap fra sine russiske virksomheter, ifølge FT som har analysert tall fra årsrapporter og årsregnskaper for 2023 fra europeiske bedrifter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBritiske, tyske og franske selskaper hadde de største tapene – opp mot 20 milliarder euro. Det franske energiselskapet TotaltEnergies har rapportert et tap på nesten 14 milliarder euro, mens Equinor melder om et tap på 1 milliard euro, over 11 milliarder kroner, fra sine virksomheter i Russland.
Tapene omfatter «nedskrivninger av eiendeler, valutarelaterte kostnader og andre engangskostnader som følge av salg, nedleggelse eller reduksjon av russiske virksomheter» skriver FT.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTotalt utgjør dette 100 milliarder dollar, noe som tilsvarer omtrent 1117 milliarder norske kroner. Dette inkluderer ikke krigens indirekte makroøkonomiske konsekvenser som høyere energi- og råvarekostnader.
Blant de europeiske selskapene som fortsatt er til stede i Russland, finner vi italienske UniCredit, den østerrikske banken Raiffeisen, sveitsiske Nestlé og britiske Unilever.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Selv om et selskap har tapt mye penger på å forlate Russland, risikerer de som blir, mye større tap, sier Nabi Abdullaev, fra konsulentselskapet Control Risks, til FT.
– Det viser seg at det å stikke av var den beste strategien for selskaper som bestemte seg for hva de skulle gjøre i begynnelsen av krigen. Jo raskere man dro, desto mindre tap, forklarer Abdullaev.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Siden krigen i Ukraina eskalerte i fjor, har Moskva innført strengere regler for europeiske selskaper å forlate virksomheter i Russland.
Blant annet blir utenlandske selskaper som vil forlate landet tvunget til å selge eiendelene sine til russiske kjøpere med 50 prosent rabatt. I tillegg krever russiske myndigheter et utgangsgebyr på minst 10 prosent av transaksjonsverdien.
Samtidig tar Russiske myndigheter gradvis mer kontroll over europeiske selskapers virksomheter. I april 2023 bestemte Moskva å ekspropriere – det vil si ta over eierskapet – den russiske virksomheten til det finske energikonsernet Fortum, og i juli skjedde det samme den danske ølprodusenten Carlsberg.
Artikkelen fortsetter under annonsenKonsernsjefen i Fortum, Markus Rauramo, sier i en uttalelse at Fortum har forsøkt å trekke seg ut av det russiske markedet siden mai 2022, men søknaden om tillatelse til å selge virksomheten ble ikke innvilget.
Anna Vlasyuk, stipendiat ved Kyiv School of Economics, forteller til FT at det er høyrisiko-satsning å fortsatt drive virksomhet i Russland, og at det er nesten umulig å hente ut utbytte fra disse virksomhetene.
– Det er bedre for de selskapene som fortsatt er der, å bare avskrive virksomheten. Jeg tror ikke at noen er trygge, sier hun.
– Hva var påskuddet for å tilegne seg Carlsberg? Er det virkelig et spørsmål om nasjonal sikkerhet? Jeg tror ikke det.
