Bidens plan for fred i Midtøsten

USA har i lengre tid jobbet for en normalisingsavtale mellom Israel og Saudi-Arabia.

Det kunngjorde den amerikanske utenriksministeren Antony Blinken på en konferanse i begynnelsen av juni, og det er nå et av Biden-administrasjonens viktigste politiske mål før presidentvalget neste år.

Og det med god grunn.

WSJ: Saudi-Arabia skal være vert for Ukraina-møte

LES SAKEN

Store konsekvenser

Forrige uke skrev kommentator Thomas Friedman en kommentar i New York Times om forhandlingsprosessen mellom Israel, USA og Saudi-Arabia. Han mener en normaliseringsavtale mellom Israel og Saudi-Arabia vil være en «game changer» for Midtøsten.

Siden staten Israel ble opprettet i 1948, er det få arabiske og muslimske stater som har anerkjent statens eksistens. Det har også vært flere kriger mellom Israel og de arabiske nabolandene.

Saudi-Arabia blir ofte omtalt som tungvekteren på den arabiske siden i denne konflikten, og er en slags leder for sunni-muslimer verden over ettersom Islams to helligste byer, Mekka og Medina, befinner seg i dette landet.

Fred mellom Israel og Saudi-Arabia kan derfor åpne for fred mellom Israel og hele den muslimske verden, inkludert land som Indonesia og Pakistan, hevder Friedman. Dette er derfor kanskje den viktigste grunnen til at en slik avtale er så betydningsfull.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

USAs president Joe Biden og Saudi-Arabias kronprins, Mohammed bin Salman under et møte mellom Golfrådet og USA i Jeddah, i midten av juli, 2023. Foto: Mandel Ngan/Pool Photo via AP

Sammenfallende, men samtidig ulike interesser

Så hva innebærer en normaliseringsavtale mellom Israel og Saudi-Arabia, fremforhandlet av USA?

Friedman hevder Saudi-Arabia krever tre ting fra Washington:

1. En gjensidig sikkerhetsavtale på Nato-nivå, som vil pålegge USA å forsvare Saudi-Arabia dersom landet blir angrepet (mest sannsynlig av Iran).
2. Et sivilt atomprogram som overvåkes av USA.
3. Muligheten til å kjøpe mer avanserte amerikanske våpen.

USA på sin side ønsker en slutt på kampene i Jemen, større saudisk bistandspakke til palestinske institusjoner på den okkuperte Vestbredden og en betydelig innskrenking av det gradvis voksende forholdet mellom Saudi-Arabia og Kina.

Flere eksperter har det siste året pekt på at Kina truer USAs rolle som diplomatisk stormakt i Midtøsten , særlig etter at Kina fikk fremforhandlet en avtale som gjenoppretter diplomatiske forbindelser mellom de to store muslimske rivalene, Iran og Saudi-Arabia.

Samtidig vil en normaliseringsavtale i Midtøsten være en stor utenrikspolitisk seier for Biden, rett før valgsesongen i 2024 er i full gang.

Til syvende og sist handler dette også om råvareressursene på den arabiske halvøy. Saudi-Arabia er en av Kinas viktigste handelspartner og golfstaten eksporterer store mengder olje til Kina, til USAs store misnøye.

Utenrikspolitisk seier for Biden

Friedman skriver videre at en normaliseringsavtale og handel med Saudi-Arabia, er en stor geopolitisk og sikkerhetsmessig gevinst for Netanyahus regjering. Dette er et tilbud Netanyahu nødig kan si nei til.

Likevel mener han at saudierne og amerikanerne bør, som et minimum, kreve fire ting fra den israelske statsministeren:

1. Et offisielt løfte om å ikke annektere Vestbredden - noensinne.
2. Ingen nye bosetninger på Vestbredden eller utvidelse av eksisterende bosetninger.
3. Ingen legalisering av jødiske bosetningsutposter.
4. Overføring av en del av det palestinsk befolkede territoriet på Vestbredden, slik Oslo-avtalen legger opp til.

Dette rammeverket involverer imidlertid ikke palestinerne direkte. Til tross for dette hevder Friedman innrømmelser til palestinerne er svært viktig for Biden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

President Joe Biden sammen med statsminister i Israel, Benjamin Netanyahu i 2016 Foto: DEBBIE HILL / POOL / AFP

Å inngå en avtale uten betydelige innrømmelser til palestinerne, vil være et dødsstøt mot den israelske demokratibevegelsen, mener Friedman. Det er fordi Biden gir da Netanyahu en enorm geopolitisk premie gratis etter at han nettopp har innskrenket de juridiske rettighetene til høyesterett i Israel.

Dessuten krever en normaliseringsavtale flertall i den amerikanske kongressen. Dersom avtalen ikke inkluderer fordeler for palestinerne, vil Biden antageligvis ikke få støtte fra den progressive delen av det demokratiske partiet, er analysen i kommentaren.

Friedsmans beretning er ikke offisielt bekreftet av amerikanske myndigheter.

The New York Times og Wall Street Journal har imidlertid tidligere rapportert at Riyadh ønsker en sikkerhetspakt med Washington og et atomprogram som en del av en eventuell normaliseringavtale med Israel.

Israelske ledere har heller ikke lagt skjul på at de ønsker å knytte formelle bånd til Riyadh: – Vi ber om at dette øyeblikket skal komme, sa Israels president Isaac Herzog i en tale til den amerikanske kongressen i slutten av juli.

Men er en slik avtale, med alle disse kravene, faktisk realistisk?

En rekke utfordringer i kø

En normaliseringsavtale mellom Saudi-Arabia og Israel er en kompleks og komplisert plan. Det innebærer flere måneder med forhandlinger, og det er mange utfordringer som partene må bli enige om.

De siste månedene har israelske myndigheter intensivert utvidelsen av bosetninger og de militære raidene mot palestinske lokalsamfunn på det okkuperte Vestbredden.

Derfor er det mange som tviler på at den høyreekstreme regjeringen til Netanyahu vil gå med på å fryse bosetninger eller forplikte seg til å ikke annektere dem.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Et hus i Gaza som er lagt til grus etter intense bombeangrep mot Gaza som varte i to dager og kostet minst 27 mennesker livet, blant dem flere barn. Foto: AP / NTB scanpix

– Jeg tror ikke denne israelske regjeringen er i stand til å innrømme noe som helst - selv ikke på papiret - for palestinerne, fordi de har forpliktet seg til å demontere hele den palestinske nasjonale ideen, sier Khaled Elgindy, seniorforsker ved tenketanken «Middle East Institute» i Washington D.C., til Aljazeera.

Anna Jacobs, senioranalytiker for gulfstatene i tenketanken «International Crisis Group», forklarer til Aljazeera at Saudi-Arabia sannsynligvis må ta hensyn til innbyggernes synspunkter. Akkurat nå er en normaliseringsavtale med Israel, uten noen fordeler for palestinerne, svært lite populært blant den saudiarabiske befolkningen.

Samtidig har saudiarabiske myndigheter gjentatte ganger understreket at en normaliseringsavtale må inkludere fordeler for palestinerne.

I 2020 bidro daværende president Donald Trump til å sikre avtaler om formelle forbindelser mellom Israel og De forente arabiske emirater, Bahrain og Marokko – kjent som «Abraham-avtalen».

Dette vakte harme hos palestinere, mange beskrev avtalen som et som et «dolkestøt i ryggen», skriver Aljazeera.

Yousef Munayyer, palestinsk-amerikansk analytiker og forfatter, sier til Aljazeera at en normaliseringsavtale ikke vil endre realiteten i den israelske okkupasjonen eller konflikten som helhet.

– Israelerne kommer ikke til å komme nærmere en løsning på det grunnleggende problemet med å herske over millioner av palestinere som ikke ønsker å bli styrt av Israel, og som ønsker frihet, rettferdighet og likhet, forklarer han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tidligere amerikansk president, Donald Trump, sammen med Israels statsminister Benjamin Netanyahu, og utenriksministerne i Bahrain og De forente arabiske emirater. Her i Det hvite hus i forbindelse med signeringsseremonien for Abraham-avtalen, 15.septemer 2020. Foto: Yuri Gripas/UPI/Shutterstock (12434116v)

Sikkerhetspakt med Saudi-Arabia

I tillegg kan Biden møte mye motstand på hjemmebane.

Aljazeera skriver at en eventuell avtale med Riyadh må godkjennes av minst to tredjedeler av Senatet. Dette kan bli vanskelig ettersom mange amerikanske politikere er skeptisk til ytterligere amerikansk militært engasjement i Midtøsten, eller at USA skal inngå noen form for sikkerhetspakt med Saudi-Arabia.

Dette vil i så være første gang USA inngår en gjensidig sikkerhetspakt med en ikke-demokratisk regjering siden president Dwight Eisenhower gjorde det med det førdemokratiske Sør-Korea i 1953.

Til tross for store uenigheter over vanskelige spørsmål, er Friedman optimistisk.

Ifølge ham er de palestinske selvstyremyndighetene for øyeblikket ikke er i stand til å føre fredsforhandlinger med Israel i dag. I mellomtiden forsøker den høyreekstreme regjeringen i Israel på å ta så mye som mulig av Vestbredden.

Han skriver:

«Det haster med å få satt en stopper for dette - men ikke med nok en dose pekefinger fra utenriksdepartementet om hvor ‘dypt bekymret’ USA er over de israelske bosettingene. Det beste trekket er snarere et stort strategisk initiativ som har betydning for alle, bortsett fra fanatikerne på alle sider».

Avslutningsvis hevder han avtalen er i både USAs, Israels, Saudi-Arabias strategiske interesse, samtidig som det gjenoppliver det palestinske håpet om en tostatsløsning.

Om dette stemmer, vil de neste månedene med forhandlinger vise.

Syria skal prioritere bilaterale forhold i Midtøsten

LES SAKEN