Ny rapport: Europa må forberede seg på mer ekstrem varme

Fjorårets sommer beskrives i en ny rapport fra EUs klimaovervåkingstjeneste og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

Eksepsjonell varme bidro til omfattende tørke og skogbranner. Rekordmye is smeltet i Alpene, og mange tusen mennesker fikk livet forkortet som følge av heten.

– Dessverre kan ikke dette anses som en engangshendelse, sier Carlo Buontempo, leder for klimaovervåkingstjenesten C3S.

Basert på det vi vet om klimaendringene, vil vi få hyppigere og mer intense hetebølger, ifølge Buontempo.

Ekstremvær på sommeren er den nye normalen, advarer EEA

LES SAKEN

Sårbare i heten

I rapporten vises det til tall som tyder på at over 16.000 mennesker døde på grunn av heten i Europa i fjor.

Tidligere har Verdens helseorganisasjon (WHO) anslått at minst 15.000 mennesker døde. Blant disse var nesten 4000 personer i Spania, flere enn 3200 i Storbritannia og 4500 i Tyskland. Høye temperaturer kan forverre kroniske hjerte- og luftveissykdommer, og forårsake heteslag.

Det avvikende været fikk også store konsekvenser i landbruket. Franske bønder måtte slutte å vanne jordene, mens både korn- og drueavlinger ble rammet av tørken i Tyskland.

Samtidig var overflatetemperaturen i Nord-Atlanteren i fjor rekordhøy. Enda mer ekstreme marine hetebølger har preget dette havområdet i år.

– Knusende rekord

Sommeren i Europa i 2022 var den varmeste siden systematiske målinger begynte. Den forrige rekorden var bare ett år gammel, og den ble slått med betydelig margin.

– En knusende ny rekord, sa professor og klimaforsker Tore Furevik til NTB da tallene var klare i september i fjor.

Også kraftproduksjonen ble rammet, samtidig som Russland kuttet leveransene av naturgass til EU. Vannkraftverk fikk for lite vann, og det ble problemer ved atomkraftverk som er avhengig av elvevann til kjøling.

Høye temperaturer og tørke økte skogbrannfaren, og arealet som brant ned i fjor, var det nest største som noen ganger er registrert i Europa.

Raskest oppvarming

Selv om hele kloden er i ferd med å bli varmere, går oppvarmingen i ulikt tempo i ulike regioner. Europa er kontinentet der temperaturen stiger raskest, fastslår den nye EU-rapporten.

En av grunnene er at Nord-Europa ligger nær og delvis i Arktis, hvor oppvarmingen er kraftigere enn i resten av verden.

– Det punktet på jordkloden som varmes opp raskest, ligger ikke i Bangladesh, Somalia eller Pakistan. Det punktet ligger i Norge, nærmere bestemt på Svalbard, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) da han nylig la fram en ny rapport om klimatilpasning.

Områdene i Europa der temperaturene i 2022 avvek mest fra normalen, lå nær den nordvestlige delen av Middelhavet – og nordøst i Skandinavia.

Mer fornybar energi

Fjorårets uvanlige varme har fortsatt i år i en rekke europeiske land. Våren i Spania var den varmeste som noen gang er registrert.

Værfenomenet El Niño har utløst bekymring for at årets sommer i deler av verden kan bli enda mer ekstrem enn i fjor.

Samtidig som temperaturene stiger, øker bruken av fornybar energi i Europa. Dette bidrar til å senke utslippene av klimagasser.

22,3 prosent av strømmen i EU ble produsert med vind- og solkraft i fjor, ifølge den nye rapporten. Dette var første gang det ble produsert mer strøm med vind og sol enn med fossil naturgass.