Gatekamper i Frankrike – over 1 million protesterte

Demonstranter er samlet i Paris, til den første protesten etter at regjeringen presset gjennom pensjonsreformen uten at det ble holdt en avstemning i nasjonalforsamlingen. Foto: Christophe Ena / AP / NTB
Demonstranter er samlet i Paris, til den første protesten etter at regjeringen presset gjennom pensjonsreformen uten at det ble holdt en avstemning i nasjonalforsamlingen. Foto: Christophe Ena / AP / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Over 1 million mennesker har igjen marsjert i franske byer. Enkelte steder, blant annet i Paris, brøt det ut gatekamper.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

123 politifolk er skadd, og 80 demonstranter pågrepet, opplyste Frankrikes innenriksminister Gérald Darmanin på Twitter torsdag kveld.

Ifølge innenriksdepartementet deltok nesten 1,1 millioner mennesker i protestene, mens fagorganisasjonen CGT oppgir at de samlet hele 3,5 millioner.

Rundt 12.000 politifolk var utplassert for å sørge for ro og orden, men flere steder ble det meldt om voldsomme opptøyer og sammenstøt.

I Paris knuste mindre grupper med anarkister butikkvinduer, ødela gatemøbler og plyndret en McDonalds-restaurant. Politiet svarte med tåregass og sjokkgranater.

Også i Nantes og Bordeaux brukte politiet tåregass, mens i Rennes ble voldelige demonstranter møtt med vannkanoner.

Katt og mus

Uroen fortsatte utover kvelden, søppeldunker ble påtent, mens svartkledde ungdommer lekte katt og mus med politiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De fleste stedene gikk imidlertid protestene rolig for seg.

Bare i Paris marsjerte 119.000 mennesker i gatene, ifølge oversikten til innenriksdepartementet. CGT anslår at det var 800.000.

Også i Bordeaux, Lyon, Nantes, Rennes og flere andre franske byer var det store, fredelige demonstrasjoner mot den upopulære reformen.

Nye protester tirsdag

Fagbevegelsen har varslet enda en landsomfattende protestdag tirsdag i neste uke, mens Storbritannias kong Charles er på statsbesøk.

Frankrikes innenriksminister Gérald Darmanin ser ikke på det som noe problem, melder AP. Under et besøk i politiets hovedkvarter torsdag kveld, mens det fortsatt brant i noen av Paris' bydeler, forsikret Darmanin at sikkerhet «ikke utgjør noe problem», og at den britiske monarken «vil være velkommen og bli tatt vel imot».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Darmanin kommenterte også ødeleggelsene. Torsdagens demonstrasjoner har resultert i langt mer ødeleggelse på offentlige bygninger og næringslokaler enn under tidligere demonstrasjoner, uttalte han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det finnes bråkmakere, ofte fra det ekstreme venstre, som vil ta ned staten og drepe politiet, og til slutt overta institusjonene, sa statsråden.

Franske fagorganisasjoner anklager regjeringen for å ha skapt en «eksplosiv situasjon» etter at den presset gjennom pensjonsreformen uten en avstemning i nasjonalforsamlingen i forrige uke.

– Regjeringen ønsker å bla om til neste ark. Men fagbevegelsen støtter arbeidernes og de unges besluttsomhet for å få reformen trukket tilbake, heter det i en uttalelse.

Økt voldsbruk

Streikeaksjonene og protestene de siste ukene har stort sett gått fredelig for seg. Men de siste dagene har voldsbruken økt under spontane demonstrasjoner. Arrangørene av protestene ber folk om å avstå fra voldsbruk.

– Vi vil ha ikkevoldelige aksjoner som respekterer eiendom og folk, sier Lauren Berger i fagorganisasjonen CFDT i et forsøk på å roe situasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En rekke yrkesgrupper deltok også i generalstreiken som fagbevegelsen hadde oppfordret til.

I tillegg blokkerte demonstranter togstasjoner, veier og deler av Charles de Gaulle-flyplassen utenfor Paris.

Onsdag sa president Emmanuel Macron at pensjonsreformen må tre i kraft innen året er omme. Den innebærer blant annet at pensjonsalderen heves til 64 år, og at ansatte må jobbe i minst 43 år for å få full pensjon, noe som betyr at mange må jobbe langt lenger enn til fylte 64 år.