Ukraina: Vestlige ledere mer og mer positive til ukrainsk angrep mot Krim-halvøya

Helt siden 2014 har Russland og landets president Vladimir Putin kontrollert Krim-halvøya sør-øst i Ukraina. Halvøya ble annektert av Russland etter at det ukrainske parlamentets avsatte den Russland-vennlige president Viktor Janukovytsj samme år.

Krim-halvøya er ikke bare strategisk viktig for Russland og landets invasjon av Ukraina. Den er også viktig for Putin, som tidligere har omtalt halvøya som et «hellig sted» for russere.

Ukrainske myndigheter har flere ganger i løpet av krigen ytret et ønske om å ta halvøya tilbake.

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina!

Har blitt advart

Ukraina har gjentatte ganger blitt advart om at et større angrep mot Krim-halvøya kan bety at man krysser Putins «røde linje», en linje flere eksperter og vestlige tjenestemenn har uttalt kan føre til bruk av taktiske atomvåpen fra russisk side.

– Fra vestlige ledere har vi hørt at hvis vi kommer tilbake til Krim, vil det være en uunngåelig opptrapping som til og med kan provosere frem en atomkonflikt, sier Tamila Tasjeva til Daily Beast.

Tasjeva er er ukrainske myndigheters representant for den okkupert halvøya. Hun hevder enkelte vestlige ledere nå stiller seg mer og mer positive til en ukrainsk gjenerobring av Krim, da uten å nevne hvilke ledere som er i ferd med å endre holdningene sine.

Ukrainske myndigheter mener Krim-halvøya er nøkkelen til en seier mot Putin fordi styrkene hans bruker halvøya som et utgangspunkt for andre operasjoner i Ukraina. Ukraina hevder også at okkupasjonen av Krim-halvøya er med på å bære Putins legitimitet som leder i Russland.

Denne argumentasjonen har endret synet på en gjenerobring blant vestlige ledere, hevder Tasjeva.

– Retorikken har endret seg, sier hun om de vestlige lederne.

(Saken fortsetter under bildet).

Soldatene som tok kontroll over Krim-halvøya i februar og mars 2014 bar ingen kjennemerker på uniformene sine, men var etter alt å dømme russiske og pro-russiske soldater. Foto: Darko Vojinovic / AP / NTB

Putins «røde linje»

I tillegg til anneksjonen av Krim-halvøya i 2014 annekterte Russland de ukrainske regionene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja i fjor høst. Det skjedde etter at okkupasjonsmakten hadde holdt «folkeavstemninger» i de okkuperte områdene.

«Folkeavstemmingene» hadde ingen internasjonal legitimitet og ble møtt med fordømmelse fra alle verdens hjørner.

I Kreml anses særlig Krim-halvøya som en del av Russland. Russiske myndigheter har også bedt omverdenen om å anerkjenne de fire andre regionen som russisk territorium, uten at verken Krim eller de andre regionene har blitt det på internasjonalt nivå. Det er gjerne Krim-halvøya som anses som Putins «røde linje». Går større ukrainske styrker inn i dette området, har det som tidligere nevnt blitt advart om at konflikten kan eskalere.

Ifølge de amerikanske mediene Politico og Newsweek sa USAs utenriksminister Anthony Blinken i et møte i februar at en ukrainsk gjenerobring av Krim-halvøya er Putins «røde linje» siden presidenten selv betrakter området som russisk.

(Saken fortsetter under bildet).

I september i fjor feiret Russlands president Vladimir Putin anneksjonen av fylkene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja sammen med de pro-russiske overhodene i regionene. Foto: Grigory Sysojev / Sputnik / AFP / NTB

Flere mindre angrep

Til tross for advarsler har det blitt foretatt mindre angrep mot halvøya. Angrepet som kanskje huskes best er eksplosjonen på Kertsjbroen mellom Krim og Russland i oktober i fjor. Tre mennesker mistet livet i eksplosjonen og broen ble satt ut av drift i flere dager. Ukraina påtok seg ikke ansvar for angrepet.

Det russiske svaret på det angrepet som angivelig var ukrainsk var et massivt rakettangrep mot store deler av Ukraina.

Ellers har russiske fly- og militærbaser og forsyningslinjer på Krim blitt utsatt for angrep med missiler og droner.

Tidligere denne måneden hevdet det russiske forsvarsdepartementet at Russiske styrker hadde avverget et større ukrainsk droneangrep på Krim-halvøya, skriver Newsweek.

(Saken fortsetter under bildet).

Slik så det ut bare timer etter at Kertsjbroen mellom Krim og Russland ble rammet av en eksplosjon i oktober i fjor. Foto: AFP / NTB

Drama i Svartehavet

Tidligere denne uken ble en amerikansk drone av typen MQ-9 Reaper truffet av russiske jagerfly under et oppdrag over Svartehavet, sør for Ukraina. Dronen styrtet i havet, og partene har siden kommet med beskyldninger mot hverandre.

Det russiske forsvarsdepartementet hevder dronen ble avskåret fordi den nærmet seg russisk-kontrollert luftrom over Krim-halvøya.

I kjølvannet av hendelsen sa Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba Svartehavet ikke vil være et trygt sted så lenge Russland kontrollerer halvøya, skriver Forbes.

Se video:Her treffer det russiske jagerflyet den amerikanske dronen.