Vestlige sanksjoner har hatt begrenset effekt på russisk økonomi

Kreml har lyktes med å militarisere russisk økonomi, og effekten av de strenge sanksjoner har vært begrenset, konstaterte The Economist nylig.

– Det er bare halve verden som har sluttet opp om disse tiltakene, påpeker de.

Forretningsfolk i land som Tyrkia, Kasakhstan, India og Kina bistår nå Russland med å importere det som trengs, men mot en pris, konstaterer tidsskriftet.

I september 2022 oversteg dollarverdien av den russiske importen verdien av det som i gjennomsnitt ble importert i 2019.

De samme landene som eksporterer til Russland, har også overtatt som store importører, og Kreml har derfor unngått den økonomiske katastrofen enkelte spådde , slår The Economist fast.

Selv USA importerer fortsatt tømmer, aluminium og andre varer fra Russland, noe som indirekte bidrar til å svekke effekten av sanksjonene.

Det samme gjør det faktum at Russland som et av få land i verden, er selvforsynt med mat og energi.

Dystre spådommer

Økonomer og vestlige ledere anslo i fjor vår at Russlands bruttonasjonalprodukt som følge av sanksjonene ville krympe med opptil 15 prosent i 2022 , men nedgangen ble bare på 2,2 prosent.

Ekspertene spådde også en inflasjon på opp mot 28 prosent, men den endte i fjor på rundt 3,4 prosent, langt mindre enn i de fleste vestlige land.

Arbeidsledigheten er lav, og Det internasjonale pengefondet (IMF) spår at russisk økonomi vil vokse med 0,3 prosent i år.

Tysk økonomi vil til sammenligning vokse med bare 0,1 prosent, mens britisk økonomi vil krympe med 0,6 prosent, spår IMF.

Stålproduksjonen har falt halvparten så mye som forventet, og russisk våpenindustri går i høygir, ikke bare for å forsyne styrkene i Ukraina, men også med tanke på eksport.

Den desidert største standen på den internasjonale våpenmessen i Abu Dhabi denne måneden var russisk, og interessen for våpensystemer testet i krig var tilsynelatende stor blant potensielle kunder.

Måtte selge

Amerikanske og europeiske selskap hadde før invasjonen av Ukraina investeringer til en verdi av over 3.600 milliarder kroner i Russland.

Frykt for å bli rammet av vestlige sanksjoner fikk mange av dem til å trekke seg ut, men Kreml krevde å få fastsette prisen. Den lå som oftest minst 50 prosent under markedsverdien.

Rike russere, og til tider også stråmenn for vestlige investorer, har dermed kunnet sikre seg store verdier på billigsalg, ikke helt ulikt det som skjedde da Sovjetunionen gikk i oppløsning og statlige bedrifter ble privatisert på begynnelsen av 1990-tallet.

Bare hvert tiende utenlandske selskap som i fjor lovet å trekke seg ut av Russland, har faktisk gjort det, og blant tyske selskap er andelen under 5 prosent, viser en studie.

At noen vestlige eiere har trukket seg ut, innebærer heller ikke kroken på døra for bedriftene de etterlater seg. Enkelte industrier har imidlertid problemer, blant annet bilprodusenter som sliter tungt med å få tak i nødvendige deler.

Frosne verdier

Den russiske finanssektoren har også møtt de vestlige sanksjonene med effektive mottrekk. Russiske banker er kastet ut av det internasjonale betalingssystemet SWIFT, men har funnet omveier og opererer fortsatt internasjonalt.

Store russiske verdier er rett nok frosset i utlandet, men det antas at den russiske sentralbanken fortsatt har en valutareserve på rundt 3.000 milliarder kroner.

Verdien av rubelen har steget med 16 prosent siden invasjonen for ett år siden, og den russiske valutaen er nå like mye verdt som den var for tre år siden, målt mot dollar.

President Joe Bidens spådom fra mars i fjor om at de vestlige sanksjonene ville gjøre rubelen verdiløs, slo dermed ikke til.

Den amerikanske kongressens granskingsorgan (CRS ) konstaterte rett før årsskiftet at sanksjonene har hatt mindre effekt enn håpet.

– Lar beslutningstakerne i Russland seg påvirke av økonomisk press, er et av spørsmålene CRS ber de folkevalgte i USA om å ta stilling til.

Stiller spørsmål

Professor i europeisk sikkerhetspolitikk ved Forsvarets høgskole, Kåre Dahl Martinsen, stiller i en rykende fersk bok med tittelen «Økonomisk krigføring» også spørsmål ved effekten av økonomiske sanksjoner.

Forskning konkluderer svært ulikt, påpeker han. Noen studier konkluderer med at måloppnåelsen er svært lav, helt ned mot 10 prosent, mens andre mener den kan være opp mot 50 prosent.

Det har ikke vært mulig å finne eksempler på at politiske ledere i ettertid har innrømmet at trusler om sanksjoner har fått dem til å avvike fra en planlagt strategi, konstaterer Dahl Martinsen.

Effekten av sanksjoner kan også være stikk motsatt av det som er hensikten, advarer han.

– I stedet for å svekke makthaverne kan de bidra til en patriotisk stemningsbølge som styrker dem. President Putin har brukt sanksjonene som bevis på at Vesten er anti-russisk, påpeker Dahl Martinsen.

Utenriksministeren: Norge vil raskt ta beslutning om nye Russland-sanksjoner

LES SAKEN

Billigsalg

USAs visehandelsminister Wally Adeyemo understreket nylig at de vestlige sanksjonene mot Russland bare inngår som et ledd i en større strategi og at effekten av dem gradvis vil øke.

De høye prisene på olje og gass i fjor bidro utvilsomt godt til den russiske statskassen, men prisene har siden falt. Russland har som følge av vestlig boikott også måttet selge olje og gass på billigsalg for å kapre kjøpere i Asia, noe som har fått inntektene til å krympe.

At vestlige land nylig innførte et pristak på russiske petroleumsprodukter, vil trolig få inntektene til å krympe ytterligere, selv om enkelte eksperter tror effekten vil bli begrenset.

Hjerneflukt

Sanksjonene har også ført til hjerneflukt, og Russland vil som følge av dette kunne ende opp som land som Venezuela, Nord-Korea og Iran, hevder Adeyemo.

Dahl Martinsen påpeker også at hjerneflukten trolig vil få langsiktige følger for russisk økonomi.

– At de unge og velutdannede forlater Russland, er en utilsiktet virkning av sanksjonene. Konsekvensene vil tilta i omfang etter hvert som tiden går, tror han.

Det samme mener USAs sentralbanksjef Janet Yellen.

– Slik jeg ser det, har sanksjonene våre hittil hatt en betydelig negativ effekt på Russland. Selv om enkelte deler av russisk økonomi har klart seg bedre enn ventet, har landet nå et betydelig budsjettunderskudd, sier hun.

Zelenskyj gir EU ros etter ny sanksjonspakke

LES SAKEN