Tyre Nichols-drapet reiser nye krav til endringer i USA-politiet

En ubevæpnet svart mann dør etter å ha blitt banket opp av politiet, mens det hele blir filmet av politiets kroppskameraer. Politibetjentene får sparken. En grundig etterforskning settes i gang. Tiltaler tas ut mot de involverte politibetjentene.

Et slikt hendelsesforløp er ikke uvanlig i USA. I snitt blir har tre personer blitt drept av politiet hver dag i USA de siste tolv månedene, ifølge The Washington Post.

Tidligere denne måneden skjedde det igjen.

29 år gamle Tyre Nichols' fatale møte med politiet i Memphis, Tennessee har skapt massive reaksjoner i USA de siste dagene. Hendelsen har også fungert som en urovekkende påminnelse om at forsøk på reform i det amerikanske politiet ikke har klart å få bukt med det som beskrives som en brutalitetsepidemi.

– Mamma!

Nichols hadde en sønn på fire år og jobbet som postbud for FedEx. 7. januar ble han stanset av politiet ved et trafikklys, angivelig på grunn av uforsvarlig kjøring. Politiet røsket ham ut av bilen og benyttet både pepperspray og elektrosjokkvåpen før de banket ham opp

Fredag ble videoopptakene fra politiets egne kroppskameraer offentliggjort. Videoopptakene viser Nichols rope «mamma!» gjentatte ganger mens han blir sparket og slått av fem svarte politibetjenter. Han ble sendt til sykehus med kritiske skader og døde tre dager senere.

De fem betjentene ble torsdag siktet for drap, overfall og bortføring, samt noen øvrige punkter. Alle fem har fått sparken.

Sammenlignes med Rodney King

Det er slettes ikke første gang at politidrap og -vold skaper sinne i den amerikanske befolkningen.

For over 30 år siden brøt det ut blodige opptøyer i Los Angeles da hvite politimenn ble frifunnet etter grov mishandling av den svarte mannen Rodney King.

Tyre Nichols-drapet sammenlignes med Rodney King-saken, som riktignok ikke fikk et dødelig utfall. Også King ble dratt ut av bilen sin etter at han skal ha nektet å komme ut for å la seg teste for kjøring i påvirket tilstand. Politibetjentene banket opp King, mens flere av dem sto og så på. Etterpå hevdet de at de handlet i selvforsvar.

Saken ble et symbol på rasistisk motivert diskriminering og politivold i USA, og mange håpet at oppmerksomheten rundt saken skulle føre til en endring når det gjaldt politibrutalitet.

George Floyd-drapet

Kravene om endring har blitt gjentatt utallige ganger siden den gang, og det har stadig dukket opp nye, lignende saker: Drapene på 23 år gamle Amadou Diallo i New York City i 1999, 22 år gamle Oscar Grant i Oakland, California i 2009, 18 år gamle Michael Brown i Ferguson, Missouri i 2014.

Men særlig politidrapet på George Floyd i Minneapolis i 2020 utløste massive demonstrasjoner, både i USA, men også internasjonalt. Black Lives Matter-bevegelsen, som allerede hadde eksistert noen år, ble raskt verdensomspennende i kjølvannet av drapet på Floyd.

– Vi er nødt til å trygge befolkningen, ikke sant? Vi trenger rettshåndhevelse for å bekjempe omfattende kriminalitet. Men det vi ikke trenger, er at de som har lovet å beskytte og passe på oss, utsetter oss for brutalitet for et enkelt trafikkstopp eller lignende lovbrudd, sier prest Jason Turner i Mississippi Boulevard-kirken i Memphis.

– Trenger varig tillit

– Hele verdens blikk er rettet mot oss. Dersom det finnes noen lys i tunnelen, så er det kanskje at denne hendelsen kan åpne for en bredere samtale om behovet for en politireform, sier distriktsadvokat Steve Mulroy i Shelby County.

President Joe Biden har også tatt til orde for behovet for endring.

– For å skape en virkelig endring, behøver vi konsekvenser når politifolk bryter eden sin. Vi er nødt til å skape en varig tillit mellom politiet, hvor de aller fleste bærer politimerket på redelig måte, og samfunnene som de har lovet å tjene og beskytte, sa Biden nylig.

Biden møtte også nylig Nichols' mor, hvorpå Biden lovte at han skulle presse på for å få Kongressen til å godkjenne George Floyd-loven. Loven, som har blitt sittende fastlåst i Kongressen, tar sikte på å forby rasisme, kveling og annen voldsbruk i politiet.

Etterlyser holdningsendring

Enkelte delstater innførte ulike lovendringer i kjølvannet av George Floyd-drapet, blant annet mer trening på alternativer til bruk av vold, samt økt rapportering av kollegaers bruk av vold.

Men mange har tatt til orde for at det trengs reformer som går enda kraftigere til verks enn mindre, lokale endringer.

– Det å endre lovene endrer ikke holdningene, sier Katie Ryan, som leder organisasjonen Campain Zero, hvor en gruppe akademikere, jusseksperter og aktivister arbeider for å gjøre en ende på politivold.

– Politikulturen er nødt til å endres ved å faktisk implementere disse retningslinjene – ikke bare ved å si at det er kommet på plass en regel, sier Ryan.