Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Selv om luftangrepet kommer en uke etter et bombeangrep i Istanbul der seks mennesker ble drept, mener de at militæroffensiven har vært planlagt i lang tid.
Tyrkia mener kurdiske organisasjoner i Syria står bak og beskriver angrepene som en gjengjeldelse.
Samtidig er dette et område Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan lenge har ønsket å gjennomføre en offensiv mot, ifølge Michael Sahlin, tidligere ambassadør til Tyrkia og nå aktiv ved det internasjonale fredsforskningsinstituttet Sipri.
Sist gang en offensiv ble satt i gang var i 2019, da Ankara fikk hard kritikk fra store deler av den vestlige verden.
Tyrkia har for lengst kunngjort sin intensjon om igjen å militært angripe kurdiske mål i Nord-Syria og Nord-Irak, sier Sahlin.
Aras Lindh, analytiker og Tyrkia-ekspert ved Utenrikspolitisk institutt, mener det samme.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Fra et tyrkisk ståsted er dette en mulighet til å trekke paralleller mellom de syriskkurdiske organisasjonene og PKK, sier han.
Michael Sahlin sier at USA og Russland tidligere har avvist tanken om å gjennomføre en bakkeinvasjon i Nord-Syria, hvor begge har styrker.
– Jeg tror dette er en test fra tyrkisk side, for å kunne gå videre. De setter nå både Russland og USA i et dilemma om hvor mye de skal reagere på dette, sier Sahlin.
Deres svar på luftangrepene kan avgjøre hvordan og om offensiven utvikler seg. Aras Lindh sier at Tyrkia må få grønt lys fra begge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Til sjuende og sist er det det som kreves, dette er områder hvor begge land har militær tilstedeværelse, sier han.
Sveriges utenriksminister Tobias Billström (M) skriver til Expressen at Sverige vil rådføre seg med EU om synet på Tyrkias bombing i Syria.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er markant forskjellig fra den skarpe kritikken Sverige førte mot den tyrkiske offensiven i 2019.
Ikke spesielt overraskende, gitt den pågående Nato-prosessen hvor Tyrkia kan si nei til Sveriges inntreden, ifølge ekspertene.
– Dette fordi Sverige gjør helt andre sikkerhetspolitiske vurderinger. Spørsmålet er hvordan USA velger å svare, sier Aras Lindh.
