Bilder delt via Unesco viser hvordan de arbeider for å kartlegge skadene i Ukraina. Foto: Maxar Technologies/Unosat/AP/NTB
Ukraina før og etter: FN går sammen med romteknologiselskap
FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (Unesco) har lansert et prosjekt med romteknologiselskapet Maxar Technologies. Nå skal de kartlegge skadene i Ukraina – og har allerede gjort oppsiktsvekkende funn.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Titt og ofte dukker det opp bilder i medier kreditert Maxar Technologies, og det er ikke for ingenting. Romteknologiselskapet, som har sitt hovedkontor i USA, er spesialisert på jordobservasjon, radar og servicesatellitter i bane. Siden 2017 har deres satellitter gått i kontinuerlig bane rundt jorda og fungert som en watchdog fra verdensrommet.
Nå har de gått sammen i samarbeid med Unesco, og Ukraina er under lupen. Ved hjelp av før- og etterbilder skal det nye FN-prosjektet kartlegge skadene på kulturarven i Ukraina som følge av Russlands krigføring. Om få uker skal prosjektet lanseres offentlig, og de har allerede gjort oppsiktsvekkende funn, skriver den europeiske flerspråklige kringkasteren Euronews.
– Kulturarv er ofte et tilfeldig offer i krig, og det er ikke uvanlig at kulturelle verdier blir målrettet angrepet, rett og slett fordi det knuser landets identitet, sa Unesco-leder Krista Pikkat under et pressemøte onsdag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under bildet).
Bildet viser Sviatohirsk grottekloster i Donetsk før og etter krigen. Foto: Maxar Technologies/Unosat/AP/NTB
– Dette er ille, og det blir verre
Skadene i Ukraina er enorme, hvor de hardest rammede områdene er Donetsk, Kharkiv, Kyiv og Luhansk. I Donetsk er det verifisert omfattende skader på 59 steder av kulturell verdi, i Kharkiv er det 51, i Kyiv 30 og i Luhansk er det 25.
– Vår konklusjon så langt er at dette er ille, og at det trolig vil bli verre, sier Pikkat.
Men til tross for at skaden i landet generelt er omfattende, så er samtlige av Ukrainas syv områder og bygninger som står oppført på Verdensarvlisten urørt. Oldtidsbyen Chersonesus, St. Sofia-katedralen, Gamlebyen i Lviv, residensen for metropolitten av Moldavia og Bukovina, Struves meridianbue, trekirkene og bøkeurskogene i Karpatene har fått være i fred. Det til tross for at fire av syv ligger i svært utsatte og hardt rammede områder av Ukraina.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
(Saken fortsetter under bildet).
Bildet viser et gudshus i Mykolajiv. Bildet til venstre ble tatt 4. februar, og bildet til høyre 21. juli. Foto: Maxar Technologies/Unosat/AP/NTB
– Vi ser hva som faktisk foregår på bakken
Skadene og områdene som så langt er spart, blir kartlagt ved at Unesco, i samarbeid med vitner på bakken i Ukraina, identifiserer områder av interesse, videreformidler informasjonen til FNs satellittsenter Unosat, som deretter ber om foto fra Maxar og Airbus av spesifikke områder, før og etter krigen.
– Dette gir oss en langt bedre forståelse av hva som faktisk foregår på bakken, sier fotoanalytiker Manuel Fiol til The Guardian.
Områdene hvor kulturarv er bekreftet ødelagt eller skadd blir plottet inn på et kart som vil bli søkbart så snart plattformen er oppe og går. Pikkat understreker at Unesco ikke har mandat til å peke finger når det gjelder hvem som er ansvarlig for hvilke ødeleggelser, hvor deres mål er å kartlegge skadene i Ukraina, slik at de kan stå klar når det er mulig å rykke inn med hjelp til å gjenreise landet.
I tilfeller hvor bildene avdekker mer enn skader på kulturarv, hvor det er mistanke om krigsforbrytelser, blir informasjonen videreformidlet og FN-utsendingen som er på plass i Ukraina blir sendt inn i området for å etterforske funnene.
