Mette Frederiksen er fortsatt populær tross minkskandalen

Mette Frederiksen driver valgkamp i hjembyen Aalborg. Foto: Henning Bagger/Ritzau Scanpix via AP / NTB
Mette Frederiksen driver valgkamp i hjembyen Aalborg. Foto: Henning Bagger/Ritzau Scanpix via AP / NTB Foto: NTB

Avsløringene om framferden til Mette Frederiksens regjering da danskene måtte avlive alle sine mink, utløste nyvalg i Danmark. Til tross for skandalen er hun fortsatt den klart mest populære statsministerkandidaten.

– De kalte deg Gucci-Helle, og de kalte meg Skrigeskinken, sa den nyvalgte partileder Mette Frederiksen lattermildt da hun overtok ledervervet fra Helle Thorning-Schmidt i 2015.

Det nedsettende kallenavnet, som stammer fra et dansk uttrykk for en dårlig sangerinne, fulgte Mette Frederiksen gjennom hennes første tiår i Folketinget. Da hun ble valgt inn i 2001, ble hun dels betraktet som irriterende og høyrøstet av både partifeller og motstandere.

20 år senere framstår Mette Frederiksen som en helt annen figur. Under koronapandemien ble hun kalt landsmor, og under valgkampen har hun forsøkt å framstå som en ansvarlig leder som vil bryte blokkgrensene.

Mest populær

Hun er den klart mest populære statsministerkandidaten til valget 1. november. På Voxmeters siste meningsmåling foretrekker hele 56,7 prosent av de spurte Frederiksen som statsminister framfor de to borgerlige kandidatene. Men med seg på lasset har hun også en av de mest turbulente periodene i dansk politisk historie.

Det vakte en god del oppsikt da Mette Frederiksen gikk inn for en ettpartiregjering etter valget i 2019. Tradisjonelt har Socialdemokratiet samarbeidet med Radikale Venstre i danske regjeringer. Nå ønsket imidlertid Frederiksen å frigjøre seg fra det liberale partiet og heller samarbeide med høyresiden i noen saker.

Samtidig som man har gått inn for en offensiv klimapolitikk og skatteøkninger sammen med venstresiden, har Frederiksens regjering åpnet for å sende asylsøkere til Rwanda.

«Slette-Mette»

Som mange andre regjeringspartier i Europa gikk Socialdemokratiet sterkt fram i 2020 etter det som ble oppfattet som trygg og stødig styring av landet gjennom koronapandemien. I november 2020 måtte Frederiksen ta et dramatisk valg. En mutert variant av koronaviruset hadde dukket opp på danske pelsfarmer. Den hadde begynt å smitte fra mink til mennesker.

4. november kom ordren om å avlive alle 15–17 millioner mink i Danmark. Allerede 9. november var det klart at regjeringen ikke hadde noen lovhjemmel for dette. Deretter fulgte halvannet år med politisk drama.

Slettede tekstmeldinger av viktig karakter fra statsministeren ga opphav til kallenavnet «Slette-Mette». Departementsråden Barbara Bertelsen havnet i sentrum for kritikken med sine råd om sletting og øvrig framferd, som blant annet ble beskrevet av DR.

Minksaken førte til nyvalg

Det hele endte med at landbruksminister Mogens Jensen måtte gå av, og at det ble nedsatt en granskningskommisjon. Kommisjonens rapport førte til at Mette Frederiksen måtte beklage og fikk en såkalt «nese» – en form for advarsel – i juli.

Den største konsekvensen var imidlertid høstens folketingsvalg: Radikale Venstre krevde nyvalg etter sommerferien og truet med å felle regjeringen dersom det ikke skjedde. Dermed endte det med at Frederiksen stilte opp på statsministerboligens trapper 5. oktober og varslet nyvalg.

Lang familietradisjon

Frederiksen tilbrakte sitt første tiår på Folketinget i opposisjon, der Socialdemokratiet også hadde mistet posisjonen som største parti for første gang siden 1924. Frederiksen var en korthåret, lidenskapelig idealist, skriver DR i sin profil fra valget i 2019. Det virket nærmest naturlig at hun skulle bli politiker for Socialdemokratiet.

Mette Frederiksen ble født i Aalborg 19. november 1977. Faren var typograf, moren barnehagelærer, og familien hadde lange tradisjoner for fagforeningsarbeid og engasjement i Socialdemokratiet. Allerede som 15-åring meldte hun seg inn i partiets ungdomsorganisasjon DSU.

Hun markerte seg som en tydelig «rød» ungdomspolitiker. Hun har sagt at hun fikk tårer i øynene av Socialdemokratiets arbeidsmarkedsreformer på 1990-tallet, ifølge Politiken. Hun endte i sentralstyret til DSU og fikk jobb i LO-apparatet året før hun ble valgt inn i Folketinget.

Fikk ikke gjennom sexkjøpslov

Allerede i 2005 ble Frederiksen oppfordret av avtroppende partileder Mogens Lykketoft til å stille som hans etterfølger. Dette takket hun nei til, men dermed havnet den bare 28 år gamle politikeren i partiledelsen. Hun ble parlamentarisk nestleder og var en selvskrevet minister da Helle Thorning-Schmidt og Socialdemokratiet vant valget i 2011.

Blant kampene hun tok, var å gå inn for et lovforbud mot sexkjøp. Etter at hun ble arbeidsminister i 2011, måtte hun imidlertid gi tapt. Likevel fikk Frederiksen gjennomført en rekke reformer som arbeidsminister og senere justisminister. På denne tiden fikk hun et rykte som en temperamentsfull minister som mer enn gjerne konfronterte embetsfolkene, skriver Weekendavisen.

Sendte barna på privatskole

Som statsminister har hun av og til kommet med utradisjonelle utfall, blant annet da hun raste i sosiale medier mot en mann som hadde kjørt på et lite barn og deretter rømte fra åstedet. «Det er bare en kujon som løpet av sted etter å ha frarøvet et annet menneske sitt liv,» het det i et innlegg i sosiale medier fra statsministeren.

Frederiksen ble gift med næringslivslederen Erik Harr i 2003. De fikk to barn sammen før de ble skilt i 2014. På begynnelsen av 2010-tallet fikk hun kraftig kritikk for at hun skrev barna inn på privatskole. Noen år tidligere hadde hun gått hardt ut mot ressurssterke foreldre som gjorde nettopp dette.

Siden 2014 har hun vært sammen med filmfotografen Bo Tengberg. De giftet seg i juli 2020.