En væpnet konflikt mellom Kina og Taiwan kan få katastrofale følger for hele verden: En krig for mikrobrikker og status quo

Taiwanesiske jagerfly av typen Mirage 2000 i Hinschu flybase på Taiwan, 5. august 2022.
Taiwanesiske jagerfly av typen Mirage 2000 i Hinschu flybase på Taiwan, 5. august 2022. Foto: Annabelle Chih / Reuters / NTB

En væpnet konflikt mellom Kina og Taiwan kan føre til en global kollaps i tilgangen på mikrobrikker til både mobiltelefoner, datamaskiner og biler.

Militære aksjoner rundt Taiwan vil få dramatiske konsekvenser for verdensmarkedene. Ifølge Taiwans handelsdepartement vil de være langt større enn krigen i Ukraina.

Sjefsøkonom ved Universitetet i Sydney, Tim Harcout, sier:

– Alle mobiltelefoner og medisinsk utstyr vi bruker i verden i dag har en eller annen taiwanesisk komponent.

Taiwan står for 92 prosent av verdens halvlederproduksjon som er mindre enn 10 nanometer, Sør-Korea står for åtte prosent, ifølge en rapport fra 2021 fra Boston Consulting. De brukes i det mest avanserte utstyret som prosessorer, grafikkprosessorer og minnebrikker i all slags høyteknologisk utstyr, som PC-er, smarttelefoner og biler.

Taiwans største halvlederprodusent, Taiwan Semiconductor Manufacturing Company (TSMC), har derfor blitt kalt «det viktigste firmaet i verden». De sitter på forretningshemmeligheter og produksjonsutstyr som gjør at andre lands bedrifter er årevis bak deres teknologi.

Analytikere har fryktet at Kina kan være ute etter å beslaglegge TSMC, men styreleder Mark Liu sa nylig til CNN at ingen kan kontrollere TSMC med makt.

– Militærmakt vil sette fabrikkene ute av drift. Den sofistikerte produksjonen baserer seg på kontinuerlig kontakt med resten av verden, med Europa, USA og Japan, både når det gjelder materialer, kjemikalier, reservedeler og programvare.

Styreleder Mark Liu i "verdens viktigste selskap", TSMC. Foto: Tyrone Siu / Reuters
Styreleder Mark Liu i "verdens viktigste selskap", TSMC. Foto: Tyrone Siu / Reuters

Liu er klar på at en forstyrrelse av driften vil føre til kaos både i og utenfor Kina, ettersom de mest avanserte elektroniske komponentene plutselig blir utilgjengelige.

Tilgangen på mikrobrikker har de siste årene allerede vært vanskelig, noe som har ført til galopperende priser på for eksempel skjermkort, mens millioner av biler måtte settes på vent på produksjonslinjene. Liu sier til Reuters at først i det siste har bilprodusentene begynt å skjønne alvoret.

– Jeg har aldri tidligere vært oppringt av en bilprodusent - før situasjonen begynte å bli desperat. Men i løpet av de to siste årene har jeg blitt deres beste venn, ler han.

Bilprodusenter prøver nå derfor å selv å ta kontroll over mikrobrikkeproduksjonen, mens USA har greid lokke til seg TSMC med subsidier, og selskapet er nå ferd med å bygge en gigantfabrikk i Arizona, før det eventuelt «smeller» i Taiwan.

Advarer mot dramatisk forsyningssvikt

Bosto Consulting er enig og skriver at «det er enkeltpunkter som kan bli forstyrret av naturkatastrofer eller internasjonale konflikter og føre til dramatisk forsyningssvikt av mikrobrikker».

Rapporten konkluderer med at dersom det blir trøbbel i Taiwan, vil den globale forsyningskjeden stanse opp.

«Det vil ta minimum tre år og ca. 350 milliarder dollar i investeringer for å bygge opp nok kapasitet i resten av verden for å erstatte de taiwanesiske fabrikkene.»

I tillegg advarer rapporten mot straffereaksjoner fra fastlands-Kina, som i seg selv er verdensledende i utvinning i ni av de 17 kritiske råmaterialene til elektronikk, og foredling av 14 av dem. Slik ABC Nyheter skrev tidligere, er Kina også verdensledende i utvinning av materialer til batterier og dynamoer.

Det som verre er, de fleste taiwanesiske fabrikkene ligger i flate områder langs vestkysten, hvor kinesiske styrer mest sannsynlig vil gå i land ved en invasjon.

Militære aksjoner innen 18 måneder

Besøket av lederen av Representantenes hus, Nancy Pelosi, til støtte for Taiwan, har skapt furore og forargelese i Kina. Besøket kommer i etterkant av en artikkel i New York Times om at Kina er klare til å gå til sterke aksjoner mot Taiwan innen 12 til 18 måneder. Det kan enten dreie seg om invasjon eller blokade av havområdene rundt Taiwan.

Etter at amerikansk etterretning traff blink ved å forutse russisk invasjon av Ukraina, vekker slike advarsler reaksjoner, ikke bare i Taiwan, men også verden over. Selv en blokade vil føre til store konsekvenser, ettersom havområdene er svært trafikkert av containertrafikk.

Etter havretten har alle land rett på territoriale farvann 12 nautiske mil fra kysten (grunnlinjen), og en økonomisk sone på 200 nautiske mil.

Imidlertid har Kina utført og varslet flere marineøvelser som vil begås inne på Taiwans territoriale farvann, slik som vist her på kartet laget av Louis Martin-Vézian fra CiGeography.

Noen mener det er et tegn på aggresjon fra Kina og frekkhetens nådegave. Det er dog ikke så merkelig at Kina ser på det som problematisk. Taiwans er jo en del av Kina og ikke et land.

Et folkerettslig rot

Etter folkeretten er Taiwans status et salig rot, både juridisk, diplomatisk og faktisk.

Fastlands-Kina hevder Taiwan er en del av Kina, mens grunnloven i Kina hevder regjeringen i Taipei representerer hele Kina, også fastlands-Kina.

Til og med USA er klare på at de motsetter seg taiwanesisk uavhengighet. De henviser til tidligere uttalelser.

I 1971, ved FN-resolusjon 2758, anerkjente FNs generalforsamling at Folkerepublikken Kina, ledet av Det kommunistiske partiet (PRC), er den eneste representanten for Kina i FN.

I 1972 «anerkjente» USA at «partene på begge sider av stredet står fast på at det fins bare ett Kina».

I 1979, under president Jimmy Carter, i en felles uttalelse, anerkjente USA Kinas kommunistiske parti som den eneste legale regjeringen i Kina.

I 1982 anerkjente president Ronald Reagan at Taiwan er en del av Kina, og i en felles uttalelse ble det anerkjent at «USAs folk» ville fortsette å opprettholde kulturelle, kommersielle og andre «uoffisielle» forbindelser med folket i Taiwan.

I 1999 kalte FNs tidligere generalsekretær fra Sør-Korea, Ban Ki-moon, Taiwan en «provins i Kina», noe han riktignok fikk en del diplomatisk refs for.

Taipei sett fra luften, landemerket «Taipei 101» sees i bakgrunnen til venstre, verdens høyeste bygning fram til Burj Khalifa ble bygget i 2010. Foto: Tyrone Siu / Reuters / NTB
Taipei sett fra luften, landemerket «Taipei 101» sees i bakgrunnen til venstre, verdens høyeste bygning fram til Burj Khalifa ble bygget i 2010. Foto: Tyrone Siu / Reuters / NTB

Derfor vekker Pelosis besøk til Taiwan reaksjoner. Hua Chunying, talskvinnen for den kinesiske regjeringen, opplyste at den kinesiske regjeringen motsetter seg enhver form for offisiell utveksling mellom regionen Taiwan og land som har diplomatiske forbindelser med Kina.

– Lederne for lovgiverne i de syv landene er ment å følge utenrikspolitikken som deres respektive regjeringer anerkjenner og forplikter seg til, sier hun, ifølge Global Times, en avise med sterk tilknytning til den kinesiske regjeringen.

Taiwanesere selv har en pragmatisk tilnærming. Ifølge Lowly Institute ville de fleste ha foretrukket uavhengighet dersom de ikke risikerte å bli invadert av fastlands-Kina. Nesten ingen vil forenes med Kina. 87 prosent foretrekker at dagens uavklarte situasjon fortsetter i det uendelige.

Det betyr at Taiwan skal fortsette å eksistere som en uavhengig stat i praksis, med egne valg, rettsvesen, valuta og forsvar, men ikke politisk. Kina gir ikke fra seg kravet på Taiwan. Andre land unngår å anerkjenne Taiwan, men forfølger i stedet uformelle forbindelser og selger Taiwan våpen.

Sammenligner USA med Russland

Både USA og Norge har tatt til orde for opprettholdelse av folkeretten, den såkalte «regelbaserte verdensorden», senest ved utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) den 22. april i år. Men hva sier egentlig folkeretten om Taiwan?

Flere stiller spørsmål ved om USAs, eller andre lands innblanding i forholdet mellom Kina og Taiwan, i det hele er tatt lovlig etter folkeretten.

Julian Ku, professor ved Hofstra-universitetet har påpekt at FN-paktens artikkel 51 åpner for «kollektivt selvforsvar» når et land som er medlem av FN er angrepet. Taiwan er ikke et land og ikke medlem av FN. I slike tilfeller kan USAs - eller et annet lands - innblanding være aktuelt dersom det skjer etnisk rensing.

Taiwan oppfyller de fleste kravene i Montevideo-konvensjonen som uttrykker når en stat er en stat etter folkeretten, men Taiwan har aldri erklært at de er en.

Professor Ben Saul fra Universitetet i Sydney, og FN-rådgiver, skriver også at dersom Taiwan er kinesisk territorium, har Beijing rett til å gjenopprette sin suverenitet over øya. Andre land kan ikke si ja til å hjelpe Taiwan, ettersom Taiwan ikke er en stat.

– Det at USA forsyner Taiwan med våpen er like ulovlig som at Russland forsyner separatistene i Øst-Ukraina med våpen, mener han.

Liten anerkjennelse fra andre land

Kinas mektige president Xi Jinping ønsker å innlemme Taiwan i Kina. Foto: Ju Peng / Xinhua/AP/NTB
Kinas mektige president Xi Jinping ønsker å innlemme Taiwan i Kina. Foto: Ju Peng / Xinhua/AP/NTB

Det fins på en annen side traktater som anerkjenner innfødte folkegrupper eller grupper med en atskilt kulturell indentitet en viss rett til selvbestemmelse, men det gir dem ikke rett til løsrivelse - og igjen, Taiwan har ikke krevd noe slikt.

Quoc Tan Trung Nguyen fra USA-Asia-instituttet påpeker at det er hovedsakelig andre lands anerkjennelse som gir et land status som en selvstendig land etter folkeretten. I den forbindelse kan det nevnes at Taiwan har offisielle diplomatiske forbindelser med kun 20 land, de fleste av dem er andre øyer i Oseania og Karibia, i tillegg til Guatemala, Honduras, Paraguay og Vatikanet. Til sammenligning anerkjennes Palestina av 139 land, mens 117 land anerkjenner Kosovo.

Men han påpeker også at selv hvis Taiwan ikke kan mene de har rett til å få hjelp til å forsvare seg, så kan ikke Kina bruke makt mot Taiwan heller, siden Kina jo ikke er angrepet. FN-paktens artikkel 51 åpner for bruk av makt kun i selvforsvar. En viktig FN-resolusjon 2625 fra 1970 forplikter ogs[ medlemsstatene til å ikke bruke makt til å løse «territorielle uenigheter» i det hele tatt.

En borgerkrig som aldri ble avsluttet

Dagens situasjon stammer fra en borgerkrig som egentlig aldri tok slutt. Kina var styrt av Det kinesiske nasjonalistpartiet (Kuomintang) etter at Qing-dynastiet kollapset i 1911. Det skjedde etter en serie opprør.

Vestlige land ville til å begynne med ikke anerkjenne Kuomintang-regjeringen i Canton. I stedet anerkjente de militærjuntaen ledet av Qing-generalen Beiyang i Beijing. Sovjetunionen støttet Kuomintang, og prøvde å reorganisere dem etter kommunistisk modell, noe som førte til en intern splid mellom Kuomintang, ledet av Chiang Kai-shek, og det nyopprettede Kinas kommunistparti, ledet av Zhu De og Mao Zedong. I 1927 massakrerte Kai-shek mange ledere av kommunistpartiet, noe som regnes for å være starten på borgerkrigen.

Til å begynne med fikk Kuomintang overtaket i borgerkrigen, men da Japan angrep Kina i 1931, fikk kommunistene på nytt mer innflytelse, og både Koumintang og kommunistene kjempet individuelt mot Japan. Stalin jaget Japan ut av nordøstlige Kina i 1945, men slapp ikke inn Koumintang til å ta over, kun kommunistpartiet.

I tillegg reduserte Kuomintang sine væpnede styrker etter Japans overgivelse, og feilet i å kontrollere økonomien. Det ga kommunistpartiet muligheten til å få overtaket og det kinesiske folkets støtte. De om lag to millioner kineserne som fortsatt støttet Kuomintang flyktet til Taiwan, som nylig ble overgitt av Japan, i 1949.

De satte opp en regjering og forsøkte å kjempe mot Kinas kommunistparti men ga opp i 1971. I 1972 mistet den Kuomintang-ledede regjeringen representasjon i FN og Sikkerhetsrådet. Norge stemte for dette, USA stemte imot.

Taiwan-regjeringen (ROC) startet som et totalitært ettpartisystem, men utviklet seg til et mer demokratisk flerpartisystem med tiden. Etter hvert ble det utviklet markedsøkonomi med avansert industri, mens fastlands-regjeringen (PRC) har beholdt ettpartisystemet og har omfavnet en kombinasjon av kapitalisme med sterk statsstyring. Taiwan ble også en økonomisk stormakt, mens Kina ble indiustrialisert ved å være verdens «verksted» for forbruksvarer.

Richard Nixon sitt besøk til Kina og møte med Mao Zedong, 21. februar 1972. Det kinesiske kommunistpartiets inntreden i FN og Sikkerhetsrådet avsluttet 23 år med kutt i diplomatiske forbindelser med USA. Foto: AP
Richard Nixon sitt besøk til Kina og møte med Mao Zedong, 21. februar 1972. Det kinesiske kommunistpartiets inntreden i FN og Sikkerhetsrådet avsluttet 23 år med kutt i diplomatiske forbindelser med USA. Foto: AP