30 år siden Los Angeles' blodige multi-etniske opptøyer

De blodige sammenstøtene i 1992 har satt dype spor. 30 år etter har amerikanere fortsatt behov for å reflektere rundt det som skjedde.

Los Angeles hadde lenge vært stolt over å være en av de mest kulturelt og etnisk mangfoldige byene på jorda. Men gruppene var delt inn i ulike samfunn: De hvite og mest velstående i Bel-Air distriktet, de svarte i Baldwin Hills, latinos i East Los Angeles og Koreatown.

Og det var mange underliggende spenninger i det sammensatte samfunnet.

Opptøyene brøt løs etter at fire hvite politimenn, som hadde banket opp Rodney King på det groveste med både slag av batonger og støvelspark i 15 minutter, ble frifunnet i retten 29. april 1992.

Hendelsen var blitt filmet og vist på TV. Der kunne man tydelig se slagene og sparkene på King som ligger på bakken. Den svarte befolkningen håpet at politivolden, som ble så grundig dokumentert, endelig skulle føre til at politimennene ble kjent skyldig i overdreven maktbruk. Da de ble frifunnet, tente det hatet mot politiet, som var godt kjent for sine diskriminerende og voldelige metoder.

Senere viste det seg at filmen som ble vist på TV for millioner av seere, var blitt redigert. TV-selskapet hadde fjernet de første 13 sekundene som viste at en ruset Rodney King først hadde angrepet politiet. Dette ble utslagsgivende for dommerne som endte med å frikjente alle for overdreven bruk av makt.

Kraftige sammenstøt

Samme natt brøt de voldelige opptøyene først ut i bydelen kjent som Koreatown. Gjenger plyndret butikker og tente på. Bilder gikk verden rundt av koreansk-amerikanere som tok stilling på butikktak for å forsvare eiendommene sine mot de voldelige gjengene.

Opptøyene spredte seg og varte i seks dager. Opptellingen i etterkant viste at 63 mennesker var blitt drept og over 2.000 skadd. De materielle skadene ble beregnet til rundt 1 milliard dollar, og hardest gikk det altså utover Koreatown. Hendelsene regnes som USAs første store multietniske opptøyer.

– Det er ingenting romantisk, ingenting vakkert eller noe fristende ved å markere disse hendelsene, sier «J» Edgar Boyd, pastor ved First AME, byens eldste afroamerikanske kirke.

Men han mener likevel det er viktig at man tar det som skjedde, på alvor og ikke glemmer ulikhetene og spenningene som lå bak.

Fattige kjempet mot fattige

Når man går gjennom Koreatown i dag – ser man et trendy, litt uryddig nabolag hvis navn ikke svarer til virkeligheten lenger. I dag er det hovedsakelig latinos som bor her. Uansett er det vanskelig å forestille seg de apokalyptiske scenene som utspant seg her for 30 år siden.

Men i 1992 ulmet spenningene. Det hadde vært flere hendelser, men spesielt drapene på to svarte kunder, som koreanske butikkeiere sto bak, hadde satt sinnene i kok. Ingen av drapsmennene til 42 år gamle Lee Arthur Mitchell eller 15 år gamle Latasha Harlins tilbrakte en dag i fengsel. Mitchell ble drept etter en håndgemeng i butikken som følge av en priskrangel og Harlins etter at hun ble mistenkt for å stjele en flaske appelsinjuice.

Drapene og mangelen på straff førte til store spenninger mellom samfunn splittet av økonomiske og kulturelle forskjeller.

– Da opptøyene brøt ut var det ikke nødvendigvis målet å gå etter koreansk-amerikanske bedrifter … hensikten var å svare på mangelen på rettferdighet som kontinuerlig rammet det svarte samfunnet, sier Boyd.

Men for mange demonstranter var de noe uglesette koreanerne lette mål, mener Boyd.

Fattige mot fattige

Ifølge David Ryu, som var tenåring i 1992 og som ble Los Angeles' første koreansk-amerikanske medlem av kommunerådet, var volden i liten grad en «koreansk-svart konflikt».

- Det var heller de fattige som kjempet mot de fattige, mener han.

Ryus foreldre hadde solgt leketøysbutikken rett før opptøyene. Under uroen ble bygningen satt i brann.

– De svarte kunne ikke ramme det mektige, hvite Amerika, isteden gikk de løs på personene på samme nivå. Og det gikk utover korea-amerikanerne, sier han og trekker en parallell til opptøyene i byen Watts i 1965.

Etter anklager om politivold mot svarte brøt det ut opptøyer som store politistyrker etter hvert ble satt inn mot. 34 personer ble drept i voldshandlingene som gikk hardt utover Watts' fattige strøk.

Undersøkelser i etterkant viste at opprøret var blitt utløst av økende fattigdom, arbeidsledighet, dårlige boliger og mangelfulle skoler.

Sammensatt vev

Noen mener det finnes paralleller mellom hendelsene i 1992 og nyere tids angrep på asiatisk-amerikanere, som har økt under covid-19-pandemien.

Ifølge Center for the Study of Hate and Extremism økte hatkriminalitet mot asiatisk-amerikanere med over 300 prosent i fjor.

Men professor Edward Chang understreker at samfunnet i Los Angeles i 1992 var komplekst og etnisk svært mangfoldig.

Han forteller også at politiet ikke gikk inn for å beskytte Koreatown under opptøyene.

– De koreanske immigrantene hadde derfor ikke noe annet valg enn å forsvare butikkene sine. Det var deres levebrød, det var deres amerikanske drøm, sier Chang, som er professor i etniske studier ved University of California.

I dag forsøker myndighetene i Los Angeles å styrke båndene som finnes mellom de ulike lokalsamfunnene.

– Vi vil vise verden og innbyggerne i Los Angeles at vi klarer å lege sårene fra de beryktede dagene for 30 år siden, sier Boyd.