Johnson & Johnson finansierte asbest-eksperimenter på fengselsinnsatte
I lys av babypudder-søksmålene mot legemiddelgiganten Johnson & Johnson, har det kommet frem at de på 1960-tallet finansierte flere asbest-eksperiment på fengselsinnsatte.
I flere tiår har det vært kjent at hudlegen Albert Kligman, tilknyttet Universitetet i Pennsylvania, utførte hundrevis av menneskelige eksperimenter over to tiår på 1950- og 1960-tallet ved Holmesburg fengsel i Pennsylvania.
Testingen skal ha foregått på hovedsakelig svarte innsatte, og skal ha blitt finansiert av den amerikanske regjeringen og det amerikanske kjemiselskapet Dow Chemical.
Dokumenter som Bloomberg har fått tak i, viser at også det amerikanske legemiddel- og medisinteknikk-selskapet Johnson & Johnson (J&J) var med på å finansiere noen av eksperimentene.
Injiserte asbest
Dokumentene har dukket opp i forbindelse med flere søksmål mot J&J etter at det ble funnet asbest i deres veldig populære babypudder.
Noen av eksperimentene som ble utført på fengselsinnsatte gikk nemlig ut på å sammenligne effekten av talkum, som er hovedingrediensen i det populære produktet, og asbest, på huden til de innsatte. Dette gjorde de ved å blant annet injisere de to stoffene i kroppene til de innsatte.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAsbest er ifølge Store norske leksikon et mineral, som når det gir fra seg støv og man inhalerer det, kan være svært kreftfremkallende.
De innsatte fikk flere plager
De innsatte ble betalt mellom ti og tre hundre amerikanske dollar for å være levende forsøkskaniner. Til sammenligning betalte vanlige fengselsjobber 25 cent per dag på den tiden.
Ifølge David Egilman, en medisinsk professor ved Brown University, skal eksperimentene blant annet ha forårsaket granulomer hos de innsatte. Granulomer er en knuteformet ansamling av betennelsesceller og bindevev, som oftest oppstår som følge av kronisk betennelse eller lungesykdom.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKligman og hans kolleger undersøkte også om typen beholdere som ble brukt til å lagre babypudderet hadde noen effekt på huden.
I dette eksperimentet ble 52 innsatte, hvorav 44 var svarte amerikanere, påført babypudder lagret i ulike beholdere. Deretter ble de bandasjert og det ble undersøkt om hvordan pudderet ble oppbevart hadde noen negative effekter.
Artikkelen fortsetter under annonsenViser at de visste om det
Det farlige mineralet er ofte å finne på steder hvor talkum utvinnes.
Men til tross for flere søksmål hvor folk har saksøkt selskapet etter å ha fått kreft som følge av gjentatt bruk av deres babypudder, har J&J siden 2013 forsvart seg mot anklager om at det talkumbaserte babypudderet inneholdt kreftfremkallende asbest.
I 2019 gjennomførte det amerikanske mattilsynet (FDA) undersøkelser av talkumprodukter fra J&J, og fant asbest i ni av 43 testede prøver.
At det nå har kommet frem at J&J var med på finansiere flere av disse eksperimentene, mener advokat Joseph Satterley viser at selskapet var bekymret for at babypudderet deres inneholdt asbest allerede for 50 år siden.
– Hvorfor skulle de ellers betale Kligman for å injisere asbest i fanger? De plukket ikke bare asbest ut av løse luften, sier Satterley.
Artikkelen fortsetter under annonsenSatterley, som representerte en av saksøkerne som vant mot J&J, og fikk en erstatning på 26,4 millioner dollar.
Johnson & Johnson beklager
Da selskapets forbindelse med Kligman og hans praksis ble kjent gikk J&J ut og sa de angret på at de fikk den omstridte hudlegen til å gjennomføre slike tester på fengselsinnsatte, men poengterte samtidig at testene ikke var i strid med forskningsstandarder på den tiden.
– Vi beklager dypt forholdene disse studiene ble utført under, og de reflekterer på ingen måte verdiene eller praksisene vi bruker i dag. Som verdens største helseselskap er vår transparente, flittige tilnærming til bioetikk kjernen i alt vi lover våre kunder og samfunnet, sier Kim Montagnino, en talskvinne for selskapet, i en uttalelse.
Også Universitetet i Pennsylvania har i senere tid unnskyldt seg for å ha støttet Kligmans eksperimenter og forskning.
Selv døde hudlegen i 2010, og erkjente aldri at han har gjort noe galt.