EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj over skjermen fra Kyiv. Foto: John Thys / AFP/NTB
Analyse: Europas sikkerhet er fundamentalt forandret – og den blir aldri den samme igjen
Uansett hva utfallet blir av den pågående krigen, så mener Europa-analytiker at Putin har klart én ting; Europeisk sikkerhet er utsatt for et voldsomt jordskjelv og vil være forandret for alltid.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I løpet av de siste dagene har en rekke europeiske ledere, deriblant Norges regjering, tatt valg som var utenkelige da verden ønsket det nye året velkommen for knappe to måneder siden, skriver CNN-analytiker Luke McGee.
Sjokkbølgen av krig som har skylt inn over europeisk jord har resultert i et mer sammensveiset EU. De 27 medlemslandene har innført historiske sanksjoner mot Russland, og har valgt å supplere Ukraina med våpen, til tross for at landet ikke er medlem av EU.
– Ukraina-krisen har fullstendig knust illusjonen om at sikkerhet og stabilitet i Europa er noe man kan ta for gitt, sier en ikke-navngitt europeisk diplomat til CNN.
«Uten USA står vi alene»
Det er ikke bare Putins handlinger som har resultert i at Europa nå bråvåkner fra dvalen sin. Flere av landene som er med i EU, er også medlemsland av NATO, en allianse som i stor grad støtter seg på storebror USA.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Frykten ligger i hva som hadde skjedd dersom det ikke var Biden som satt ved roret nå? Trump hadde ikke håndtert dette på samme måte, og som resultat hadde vi blitt stående igjen alene», skriver McGee.
En av de viktigste kunngjøringene kom fra Tyskland. Søndag kunngjorde den europeiske stormakten at over to prosent av det tyske bruttonasjonalproduktet (BNP) skal brukes på forsvar.
– Vi opplever en ny æra, og det er tydelig at vi må investere betydelig mer i landets sikkerhet , sa statsminister Olaf Scholz under en spesialsesjon i landets nasjonalforsamling søndag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUSA har lenge presset på for å få europeiske allierte til å bruke mer på militæret og nå 2-prosentmålet. Tyskland har fått kritikk for ikke å nå dette målet – og de siste ukene for ikke å gjøre nok for å svare på Russlands aggresjon mot Ukraina.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under bildet).
Norges justisminister Emilie Enger Mehl under EU-møte i Brussel torsdag. Foto: François Walschaerts / AFP/NTB
– Å erklære seg nøytral er ingen garanti
Den tyske satsingen vil bety et langt større tysk militær, godt forankret i både EU og Nato. Noe Europa var ukomfortabel med for bare få uker siden.
Dersom Ukraina faller og Russland utvider sine landegrenser, så vil et uforutsigbart Kreml plutselig være langt nærmere EU-landene.
Krigen har også ført til et endret forhold mellom de såkalte «nøytrale nasjonene» og Nato, hvor både Sverige og Finland har valgt å gå i dialog med militæralliansen, og sistnevnte lukter for første gang for alvor på medlemskap.
– Det er først nå at det har gått opp for oss at å erklære seg nøytral slettes ikke garanterer landets sikkerhet, sier en EU-rådgiver til CNN.
Ukraina hadde begynt å lufte ønsket om å knytte sterkere bånd til EU og Nato i forkant av den russiske invasjonen.
