Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Jeg skal være ærlig, jeg er nervøs, sier Pavel Podvig til britiske The Guardian.
Podvig er analytiker og driver et forskningsprosjekt om russiske atomvåpenstyrker fra Genève.
Blant de som kjenner temaet, er det universell enighet om at den russiske presidenten Vladimir Putins vane med å slå rundt seg med trusler om Russlands atomvåpenarsenal er et tegn på svakhet og usikkerhet. Det er ikke et godt trekk for en leder som har tilgang på slike våpen.
Søndag varslet Putin at han setter Russlands atomvåpen i høyberedskap. Det er fortsatt uklart hva de praktiske konsekvensene er – om det betyr at bomber blir lastet på fly, missiler blir satt i beredskap, eller ubåter blir sendt ut på havet.
– Slik jeg forstår systemet, kan man ikke fysisk sende ordre om å fyre av atomvåpen i fredstid, fordi de nødvendige kanalene er frakoblet. Det Putins ordre kan innebære, er at man åpner den muligheten, sier Podvig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMandag uttalte den britiske forsvarsministeren Ben Wallace at Storbritannia ikke har sett noen praktiske endringer i de russiske styrkenes oppstilling. Foreløpig har ikke USA, Storbritannia eller Frankrike uttalt at de øker sin atomberedskap.
Fram til 2020 var russisk atomdoktrine at man kun ville bruke atomvåpen «når statens eksistens er i fare», skriver Financial Times.
En ny doktrine i 2020 åpnet for bruk av atomvåpen «for å unngå eskalering av militære handlinger, og avslutning av slike handlinger på forutsetninger som er akseptable for Russland og deres allierte».
Russland har et sted mellom 4.000 og 6.000 atomstridshoder, og er verdens største atomvåpenmakt sammen med USA.
