Nye private undersøkelser av Estonia-vraket

Estonias baugport ble hevet få uker etter forliset, mens resten av vraket fremdeles ligger på rundt 80 meters dyp i Østersjøen. Foto: Jaakko Aiikainen / AP / NTB
Estonias baugport ble hevet få uker etter forliset, mens resten av vraket fremdeles ligger på rundt 80 meters dyp i Østersjøen. Foto: Jaakko Aiikainen / AP / NTB Foto: NTB

50 personer er involvert i en privat ekspedisjon som er på vei til Estonia-vraket. Der skal de forsøke å få et klarere bilde av hvorfor fergen sank i 1994.

– Hovedmålet med ekspedisjonen er å undersøke, filme og skanne skadene på vraket. Målet er enkelt, vi ønsker å finne ut hvorfor Estonia sank, sier prosjektleder Margus Kurm.

Han var tidligere påtaleansvarlig for etterforskningen i Estland og ledet regjeringens utredning av katastrofen mellom 2005 og 2009.

Nær 50 personer er involvert i den nye ekspedisjonen, opplyser Kurm.

Det tyskeide skipet RS Sentinel forlot i helgen den nederlandske byen Eemshaven med kursen rettet mot stedet der vraket av Estonia ligger i Østersjøen.

Dokumentar avdekket nye funn

Passasjerfergen forliste natt til 28. september 1994. 852 mennesker mistet livet, hvorav seks av dem var nordmenn.

De nye undersøkelsene skal gjøres med «et åpent sinn», og all informasjon kommer til å tilgjengeliggjøres for allmennheten og de aktuelle myndighetene, lover Kurm.

I fjor kom TV-dokumentaren «Estonia – funnet som endrer alt», som kastet nytt lys over årsaken til forliset, blant annet funn av hittil ukjente hull i skroget. Det har lenge vært uklart hva som egentlig var årsaken til at skipet gikk ned.

Ekspedisjonsleder: Myndighetene har forsøkt å skjule opplysninger om ulykken

Den svenske havarikommisjonen gjorde i sommer nye undersøkelser ved vraket. Men ekspedisjonsleder Kurm mener at myndighetene har forsøkt å skjule opplysninger om ulykken.

– Jeg kan ikke se noen annen forklaring for de mange uforklarlige beslutningene og tvilsomme handlinger som myndighetene har foretatt seg de siste 27 årene, sier han.

Video: M/S Estonia-forliset

Den svenske havarikommisjonen har tidligere sagt til TT at de ikke ønsker at uvedkommende skal ta seg ned til vraket. Det er Kurm kritisk til.

– Det burde være av stor interesse for myndighetene å involvere sivile observatører så mye som mulig. Kun gjennom åpenhet og samarbeid med utenforstående kan de få overlevende, slektninger og befolkningen til å stole på etterforskningen deres, sier Kurm.

Uenighet om svensk lov

Da dykkere tok seg ned til vraket i forbindelse med filmingen av TV-dokumentaren, førte dette til at to svenske dykkere havnet i retten, tiltalt for brudd på den svenske loven om gravfred.

Men de to ble frikjent i retten ettersom filmteamet opererte fra en båt med tysk flagg. Internasjonal lov skulle vektlegges fremfor svensk lov, slo domstolen fast.

Påtaleansvarlig Helene Gestrin, som var aktor i rettssaken i fjor, påpeker at det kun er staten eller noen på vegne av staten som får lov til å dykke ned til vraket.

– Kan ikke spekulere i hvilke tiltak politiet kommer til å ty til

– Alt annet er fremdeles forbudt i tråd med loven om gravfred, sier Gestrin.

Mens ekspedisjonsskipet nå er på vei til stedet der vraket ligger, vil ikke Margus Kurm si noe om hvem det er som befinner seg om bord eller hvilke nasjonaliteter som er representert. Det er også uklart om de vil bli møtt av politi på stedet.

– På et generelt grunnlag kan vi ikke spekulere i hvilke tiltak politiet kommer til å ty til før det er snakk om mistanke om lovbrudd, sier opplyser en talsperson for politiet.

Personvernpolicy