Vann oppdaget i atmosfæren til solsystemets største måne

Ganymedes kan ha blitt observert av den kinesiske astronomen Gān Dé sommeren 365 f.Kr. Den første sikre observasjonen ble gjort av Galileo Galilei den 7. januar 1610.
Ganymedes kan ha blitt observert av den kinesiske astronomen Gān Dé sommeren 365 f.Kr. Den første sikre observasjonen ble gjort av Galileo Galilei den 7. januar 1610. Foto: NTB / Shutterstock
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjempemånen Ganymedes kan ha et underjordisk hav med mer vann enn hele jorden. Nå har forskere også oppdaget spor etter vann i måne-atmosfæren.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er svært kaldt på Jupiter-månen Ganymedes, så flytende vann finnes bare langt under overflaten, tror romforskerne.

Men nå mener forskere å ha oppdaget spor av vann i måne-atmosfæren. Oppdagelsen er gjort ved hjelp av romteleskopet Hubble, som går i bane rundt jorden omtrent 600 kilometer oppe i lufta.

Ganymedes er den største av Jupiters 79 måner. Den er under halvparten så stor som jorden, men større en planeten Merkur. Ganymedes kunne nesten vært en egen planet, men det er den ikke, siden den snurrer rundt Jupiter.

Det kan ligne litt på et bilde av vår egen måne, men det er det ikke. Dette er Ganymedes, den største månen i solsystemet. Bildet er tatt av romsonden Juno tidligere i år. (Bilde: NASA/JPL-Caltech/SwRI/MSSS)
Det kan ligne litt på et bilde av vår egen måne, men det er det ikke. Dette er Ganymedes, den største månen i solsystemet. Bildet er tatt av romsonden Juno tidligere i år. (Bilde: NASA/JPL-Caltech/SwRI/MSSS)

– Overraskende at metoden vår virket

De nye resultatene er publisert i tidsskriftet Nature Astronomy.

Allerede i 1998 tok Hubble de første ultrafiolette bildene av Ganymedes. Da kunne forskere se at månen hadde et magnetfelt som ligner på jordens, og de så også tegn på oksygen i måne-atmosfæren.

Men etter flere analyser og mange års arbeid, finner forskerne nå ut at det ikke bare var oksygen de hadde oppdaget, men spor etter vann.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var vanskelige målinger og det var overraskende at metoden vår virket, men vi forventet at det skulle være vanndamp der , sier Kurt Retherford, professor ved amerikanske Southwest Research Institute og ESA-forsker, til magasinet Popular Science. Han er en av forskerne bak den nye studien.

Mer vann enn på jorden

Ganymedes sin overflate består for det meste av hard is. Men langt under skallet finnes det kanskje vann, mer vann enn det er på jorden, ifølge NASA.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2015 fant forskere nemlig tegn på at det finnes et enormt saltvannshav under overflaten.

Den nye oppdagelsen viser at det kan bli såpass varmt rundt ekvator på månen at bittelitt av isen stiger opp i atmosfæren.

Neste år skal den europeiske romorganisasjonen ESA sende opp en romsonde til Jupiter. Sonden JUICE (Jupiter Icy Moon Explorer) skal undersøke både gasskjempen Jupiter og de tre månene Europa, Ganymedes og Callisto.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Våre resultater kan gi JUICE-teamet verdifull informasjon som kan brukes til å optimalisere bruken av romfartøyet, sier Lorenz Roth ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm, som er hovedforskeren bak den nye studien, i en pressemelding.

Romteleskopet Hubble over jorden etter at astronauter fra romferga Columbia utførte reparasjoner på teleskopet i 2002. Foto: NASA
Romteleskopet Hubble over jorden etter at astronauter fra romferga Columbia utførte reparasjoner på teleskopet i 2002. Foto: NASA

Tidligere i år fløy romsonden Juno forbi Ganymedes. Den tok imponerende bilder som viser deler av månens overflate i detalj. Kratere, riller og lyse og mørke felter er synlig. Les mer i denne saken på ung.forskning.no.

Referanse: Lorenz Roth m.fl: A sublimated water atmosphere on Ganymede detected from Hubble Space Telescope observations, Nature Astronomy, juli 2021

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).