Russisk analytiker varsler om ny verdensorden

Russisk professor i pedagogikk, forfatter og tidligere journalist i russiske RTR, Andrej Bystritskij, var denne uken i et intervju med Global Times, en av partiavisene til Det kinesiske kommunistpartiet.

Han viste til at president Xi Jinping lovet at at Kina aldri vil la seg ydmyke igjen, da Xi talte under feiringen av 100-årsdagen for Kommunistpartiet.

– Russlands posisjon er den samme. Det betyr at det er i ferd med å oppstå en konkurranse om en ny verdensorden, ettersom verden har blitt mer fragmentert.

– Vi ser en svekkelse av internasjonale organisasjoner, og at unioner av land spiller en støre rolle, sier Bystritskij.

«Ingen flere ydmykelser» for Kina og Russland

Sammenlignbart med den norske «firehundreårsnatten», slik Henrik Ibsen kalte dansketiden, har også Kina sine traumer. En av dem er «Århundre av ydmykelser». Begrepet stammer fra da Kinas uavhengighet ble undertrykket av Vesten fra 1839, fra da Kina tapte de såkalte opiumskrigene mot britene, og fram til Mao Zedongs revolusjon i 1949 (journ.anm).

Artikkelen fortsetter under bildet

Illustrasjon fra rundt 1900, antatt forfatter er den revolusjonære Tse Tsan-tai (1872-1938). Kina presset fra alle kanter. Bjørnen representerer Russland, løven Storbritannia, frosken Frankrike, solen Japan og ørnen USA. Foto: Public Domain

Bystritskij ser tilbake til tiden da Henry Kissinger bestemte seg for å forbedre USAs forhold til Kina. Kissinger var på et hemmelig besøk til landet i 1971 og opprettet formelle relasjoner i 1979.

– Det spesielle her er at Kina utviklet seg til en ny og helt uavhengig spiller, sier Bystritskij.

Bystritskij sier at Kina og Russland er svært forskjellige, men deler oppfatningen om at alle land skal ha mulighet til å delta i utviklingen av verden. Og der kommer han med et spark til Den vestlige verden.

– Vesten prøver å påtvinge sine verdier

– Det største problemet er at vestlige land, først og fremst USA, ikke kan gi opp illusjonene om deres overlegenhet og unikhet. Det er ingen tvil om at Vestens bidrag til utviklingen av den moderne sivilisasjon er enorm. Man kan bare beundre vestlig vitenskap, det Vesten har oppnådd og den sosiale utviklingen i vestlige samfunn.

– Imidlertid, samtidig med den desperate kampen for frigjøring, selvstyre og for rettighetene til forskjellige minoriteter, er det forbløffende å se et innbitt ønske for å påtvinge dem verdier, som ofte er omdiskuterte selv i vestlige land, sier Bystritskij.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Shanghai er bare en av millionbyene i Kina, med 26 millioner innbyggere. Byen har en BNP som tilsvarer Norge og Finland til sammen. Foto: AP / NTB

Han sier at en ny verdensorden er i ferd med å ta form rett foran øynene våre. Roma ble ikke bygget på én dag, men over flere hundreår, men Bystritskij tror det vil gå raskere nå, med både Kina, India, og hele Eurasia.

Norsk forsker: – Russland må spille annenfiolin

– Russiske myndigheter har helt siden 1990-tallet drømt om å kunne demme opp for det de oppfatter som en amerikansk-dominert unipolar verdensorden. Kinas fremvekst og den økonomiske tyngdeforskyvningen fra USA og Europa til Asia har derfor blitt hilst velkommen i Moskva, sier Helge Blakkisrud, statsviter og forsker i NUPI.

– Det virker imidlertid ikke som det har sunket inn at Russlands storhetstid også hører fortiden til, sier han.

Han viser til at Russlands økonomi er i stor grad basert på olje- og gasseksport. Ut over råvarer har landet lite å tilby de fremvoksende økonomiene i Sør-Øst Asia.

Russlands BNP er mindre enn Italias og Sør-Koreas, og er på samme nivå som i 2010.

– I den nye verdensorden som Moskva nå hausser opp, vil Russland være tvunget til å spille annenfiolin i forhold til Kina, sier Blakkisrud.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Moskva har 79 dollarmilliardærer og er på fjerdeplass i 2021 etter Beijing, New York og Hong Kong, ifølge Forbes. Men resten av Russland lider av underinvesteringer. Foto: Alexander Nemenov / AFP / NTB

– Kina vil ha større innflytelse

Henrik Stålhane Hiim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier, sier at kommunistpartiet i Kina er fortellingen om landets gjenreising helt sentral.

– Under Xi har den bare fått en større rolle, og kinesiske ledere er langt mindre tilbakeholdne med å vise til at landet nå er en internasjonal maktfaktor, sier Hiim til ABC Nyheter.

– Hva vil Kina? De har jo blitt rike på handel med Vesten, og sitter i Sikkerhetsrådet. De er jo en del av «verdensordenen»? Har de interesse av svekkede internasjonale organisasjoner?

– Kina har ikke nødvendigvis en interesse av å svekke internasjonale organisasjoner, men ønsker heller å styrke sin egen innflytelse i dem. Under Xi har Kina har vært mer aktive og gjort mer for å styrke sin stemme i en rekke FN-organisasjoner. Så snarere enn å underminere en eksisterende orden, ønsker Kina å styrke sin egen innflytelse over den. Men – det skjer naturligvis delvis på bekostning av særlig USA, sier Hiim.