Mange danske foreldre slår – selv om det er forbudt

En undersøkelse blant foreldrene til 50.000 barn på mellom ni måneder og tre år, viser at en lusing ikke er langt unna i mange familier. Ifølge foreldrenes egne besvarelser, var 12 prosent av barna utsatt for rusking, dasking, slag og lusinger de siste to månedene.

Barn av innvandrere eller deres etterkommere er ekstra utsatt, viser undersøkelsen, som er utført av Vive – Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd.

– I de familiene har mer enn en tredel av barna opplevd en eller annen grad av fysisk straff. Det er en høy andel, sier seniorforsker Signe Boe Rayce i Vive.

– Det er viktig for barns utvikling og trivsel at de opplever foreldrene som en trygg base, de kan søke trøst og finne plass – også når barna er sinte. En hardhendt oppdragelse gir ikke barnet det grunnlaget og øker risikoen for å mistrives, sier hun.

– Sviktende integrering

Per Schultz Jørgensen var nestleder i Børnerådet og en av dem som kjempet hardest for forbudet som ble vedtatt i 1997. Han er rystet over det som kommer fram i undersøkelsen. Han mener det vitner om sviktende integrering og at mange innvandrere står utenfor arbeidsmarkedet og lever i parallellsamfunn.

– Vi har ikke klart å formidle til dem den utviklingen som har skjedd innen barneoppdragelse. Det er mange tiår siden. Vi så lignende tall blant danske foreldre. I dag tar vi det for gitt at foreldre oppdrar sine barn med vennlig og kjærlig omsorg, sier Schultz Jørgensen, som er professor emeritus i sosialpsykologi.

Behandles ulikt

Dagens leder i Børnerådet, Agi Csonka, understreker at de fleste innvandrere og deres etterkommere ikke slår barna sine.

– Når det likevel er et stort mindretall blant etniske minoriteter som gjør dette, er det åpenbart behov for en målrettet innsats, sier hun. Csonka mener det er et problem at myndighetene har høyere terskel for å gripe inn mot vold i minoritetsfamilier enn i etnisk danske familier.

– Der det er snakk om alvorlig vold, må man selvfølgelig slå hardt ned på det, sånn som man gjør i danske familier, sier hun.

– Mangler svar

I den mindre alvorlige enden av skalaen, mener hun opplysning og dialog kan være riktig vei å gå.

– Mange kommer fra land der det ikke er forbudt å slå. Det er kanskje sånn de selv er oppdratt. De vil gjerne gjøre det annerledes, men mangler svar på hvordan de skal gjøre det, sier Csonka og legger til at det ikke er veldig mange år siden etnisk danske foreldre etterlyste de samme svarene.