Amnestys årsrapport er en knusende dom over verdenssamfunnets koronahåndtering

«Amnesty International Report 2020/21: The State of the World's Human Rights» ble publisert onsdag. Rapporten er en omfattende analyse av utviklingen innen menneskerettigheter globalt i året som gikk.

Koronapandemien har gått hardest utover minoriteter, kvinner, flyktninger, eldre, helsearbeidere og arbeidsinnvandrere, konkluderer organisasjonen.

Rammer de som kjemper hardest

I overveldende grad er det samfunnets svakeste som bærer byrden av pandemien, ifølge rapporten. Amnesty understreker at samtidig som det også ofte er disse som havner på frontlinjen i kampen mot pandemien, har de også stor risiko for å falle utenfor offentlige økonomiske og sosiale støtteordninger.

– Covid-19 har brutalt blottlagt og forsterket ulikheter både innad og imellom land, sier Amnesty Internationals nye generalsekretær Agnès Callamard i en pressemelding.

– Tiår med splittende politikk, feilslått økonomisk innstramningspolitikk og lederes valg om å ikke investere i offentlig infrastruktur har gjort for mange mennesker enkle ofre for viruset, understreker hun.

Stuet sammen i leirer

Mange migranter og flyktninger har gått gjennom pandemiåret i elendige forhold i flyktningleirer, der de har mistet tilgang til grunnleggende hjelp og tjenester. Andre har strandet som følge av stengte grenser.

Rapporten peker på hvordan titusenvis av flyktninger fra land som El Salvador, Honduras og Venezuela har blitt nektet inngang til Canada, Peru og USA som følge av koronarestriksjoner.

I Europa har særlig forholdene i Moria-leiren på den greske øya Lesvos fått oppmerksomhet for elendige forhold. Amnesty peker også på den håpløse situasjonen i flyktningleirer i Syria, Irak, Jordan og Tyrkia, som huser millioner av flyktninger og internt fordrevne etter borgerkrigen i Syria og krigen med IS.

Pleier syke uten tilstrekkelig utstyr

Helsearbeidere har også stått i en særlig sårbar posisjon gjennom pandemien, konkluderer rapporten. Amnesty har dokumentert hvordan myndigheter har sviktet i å beskytte helsearbeidere fra smitte, og at tusenvis har mistet livet som følge av manglende smittevernutstyr.

I 42 av 149 land har helsearbeidere også blitt utsatt for straffereaksjoner dersom de har varslet om dårlige forhold. Varslere har blant annet blitt pågrepet og mistet jobben.

– Heltene i 2020 var helsearbeiderne på frontlinjen som redder liv, sier Agnès Callamard i pressemeldingen.

– På grusomt vis er det de som ga mest, som fikk minst beskyttelse, føyer hun til.

Smittevern som påskudd

Rapporten trekker også fram at myndigheter flere steder har utnyttet pandemien til å undertrykke befolkningen, bryte menneskerettighetene og slå ned på politiske motstandere.

Sikkerhetsstyrker har flere steder gått hardt til verks og skutt med skarp ammunisjon og tåregass mot demonstranter. Flere hundre demonstranter er drept og mange flere skadd.

«Løgn og bedrag»

I Asia, Midtøsten og i Nord-Afrika har myndighetene også fengslet og forfulgt menneskerettighetsforkjempere og journalister. I Sør- og Mellom-Amerika har flere menneskerettighetsforkjempere blitt drept av kriminelle bander med koblinger til myndighetene.

– Vi har sett hele spekteret av reaksjoner fra våre ledere, fra de middelmådige til de løgnaktige, de egoistiske til de bedragerske, sier Callamard.

– Noen har forsøkt å normalisere de inngripende krisetiltakene innført for å bekjempe korona, mens noen særlig farlige ledere har gått ett skritt lenger. De har sett dette som en mulighet til å styrke sin egen makt. I stedet for å støtte og beskytte folket, har de brukt pandemien som et våpen for å angripe folks rettigheter, understreker generalsekretæren.