Pandemien har blottlagt Japans skjulte fattigdom

46-åringen Yuichiro får tårer i øynene når han innrømmer at alt ikke står så bra til mens han henter en pakke mat fra en frivillig organisasjon i Tokyo.

– Det er ikke jobb å få. Ingenting. Det blir ikke skrevet så mye om, men mange sover på togstasjoner og i pappesker. Noen dør av sult, sier Yuichiro.

Han var inntil koronapandemien brøt ut bygningsarbeider. Nå står han i kø for å få en pose med det mest nødvendige på en kald vintergate i hovedstaden.

Lå godt an

Japan er verdens tredje største økonomi. Æresbegrepet står sterkt, og er knyttet opp til suksess i arbeidslivet.

På overflaten har landet kommet godt ut av pandemien, i den grad det er mulig. Landet, som har 126 millioner innbyggere, har rundt 4.500 dødsfall. Med det er Japan nede på 136. plass på Worldometers oversikt over dødsfall i forhold til antall innbyggere.

Med en arbeidsledighetsgrad på under 3 prosent, og et tilsynelatende sterkt sosialt sikkerhetsnettverk, lå Japan også godt an til å komme seg greit gjennom pandemiens økonomiske skadevirkninger.

Sårbare rammet

Frivillige forteller imidlertid at de mest sårbare er blitt rammet hardt.

– Pandemien, økende arbeidsledighet og fallende lønninger har direkte rammet de arbeidende fattige, folk som så vidt klarte å holde det gående før, sier Ren Ohnishi som leder Moyai-støttesenteret som kjemper for å motvirke fattigdom.

Rundt 40 prosent av den japanske arbeidsstyrken har utrygge arbeidsforhold som gir lavere lønn og en kontrakt som er lett å si opp. For flere er det vanskelig å få tilgang til velferdsstatens goder.

Yuichiro, som ikke ville oppgi sitt fulle navn til AFP, sier at han ble sendt fra ett myndighetskontor til det neste før han fikk beskjed om at støtte kun ville bli gitt til dem med barn.

– Men det er mange voksne som ikke klarer å spise, sier 46-åringen.

Halv million mistet jobben

Mer enn 10 millioner japanere lever på mindre enn 19.000 dollar (160.000 kroner) i året, mens en av seks er i klassen «relativ fattigdom» med en inntekt som er under halvparten av den nasjonale medianen.

Økonomer forklarer at en halv million japanere har mistet jobben det siste halvåret, og frivillige sier dette sender ringvirkninger ut i hele befolkningen.

– Jeg vet med sikkerhet at middelklassen kollapser, sier Kenji Seino, som leder støttegruppen Tenohasi.

Rundt 250 mennesker sto i kø for å få hjelp – klær, mat, soveposer og medisinsk hjelp – fra Tenohasis frivillige da AFP var der.

– Folk som før slet møtte koronaviruset. De hang så vidt sammen, og nå har tauet røket, sier Seino.

Eksperter advarer om at de økonomiske utfordringene Japan står overfor førte til en økning i antall selvmord på slutten av 2020. Forskningsinstituttet NLI anslår at en endring på ett prosentpoeng i Japans arbeidsledighet, fører til rundt 3.000 ytterligere selvmord.

Kvinner vegrer seg

Et annet aspekt ved Japans utfordringer er at særlig kvinner i liten grad ber om hjelp. Kvinner er ekstra hardt rammet av denne krisen, ettersom flere av yrkene som er rammet, som handel, restauranter og hoteller, har en stor andel kvinner på utrygge kontrakter.

Men forskere forklarer at kvinner sjeldnere søker hjelp, eller slutter seg til mennene i matkø. Likevel er det flere kvinner enn noen gang som nå oppsøker hjelp.

Seino sier mindre enn 20 prosent av dem som får hjelp av dem er kvinner, og at han tror mange kvinner ikke vil komme, selv om de kanskje må.

– Noen føler at barna deres ikke kan gå med hodet hevet hvis de får hjelp, sier hjelpearbeideren.

Ohnishi fra Moyai-senteret forklarer at reglene er slik at den som søker om trygd skal ha bedt om hjelp fra familien først.

– Systemer har regler om at hjelp fra familiemedlemmer er prioritert. Så familien får brev, for eksempel om at «sønnen din har søkt om trygd», sier Ohnishi.