Corey Johnson henrettet i USA

Demonstranter hadde møtt fram i Urbana i Illinois torsdag for å protestere mot henrettelsen av Corey Johnson. Christina Bollo holder et skilt som stiller spørsmål ved myndighetenes rett til å henrette folk. Foto: The Tribune-Star / AP / NTB
Demonstranter hadde møtt fram i Urbana i Illinois torsdag for å protestere mot henrettelsen av Corey Johnson. Christina Bollo holder et skilt som stiller spørsmål ved myndighetenes rett til å henrette folk. Foto: The Tribune-Star / AP / NTB Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dødsdømte Corey Johnson ble natt til fredag henrettet i USA. Flere føderale henrettelser blir nå gjennomført i Donald Trumps siste dager som president.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dødsdømte Corey Johnson ble natt til fredag henrettet i USA. Flere føderale henrettelser blir nå gjennomført før Donald Trump forlater Det hvite hus.

Den svarte 52-åringen ble henrettet med intravenøs gift i et føderalt fengsel i Terre Haute i delstaten Indiana. Johnson var dømt for å ha stått bak sju drap i 1992.

Noen av de frammøtte satt i bønn, og andre kom med oppløftende ord til Johnson idet giften begynte å strømme inn i kroppen hans.

Men flere brøt også ut i applaus, og piping ble hørt da han 20 minutter senere ble erklært død rett før midnatt natt til fredag lokal tid.

– Jeg ville ha sagt unnskyld tidligere, men jeg visste ikke hvordan. Jeg håper dere finner fred, sa han i en uttalelse til familiene delt av hans advokater etter henrettelsen.

Fryktet smertefull henrettelse

Johnson ble henrettet til tross for at advokatene hevdet at han var mentalt svekket og gjennom oppveksten hadde blitt utsatt for overgrep. Han hadde også fått påvist coronasmitte.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Advokatene hadde forsøkt å få gjennom en utsettelse som følge av virussmitten. De mente skader på lungene ville forårsake enorme smerter når han fikk giften inn i kroppen.

Han ble likevel den tolvte innsatte til å bli henrettet i Terre Haute i Indiana siden Trump-administrasjonen i juli i fjor gjeninnførte føderale henrettelser etter en pause på 17 år.

Fredag skal Dustin Higgs, nok en svart coronasmittet innsatt, også henrettes. Det blir den siste føderale henrettelsen før president Donald Trump overlater presidentskapet til Joe Biden 20. januar.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tilsidesatte utsettelser

Både Johnson og Higgs hadde tidligere i uken blitt gitt midlertidige utsettelser som følge av coronasmitten sin. Utsettelsene ble siden satt til side.

Onsdag ble Lisa Montgomery, som ble dømt til døden for å ha drept en gravid kvinne og skåret barnet ut av magen hennes i 2004, henrettet i Terre Haute. Montgomery var den første kvinnen til å bli henrettet føderalt på nesten 70 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I likhet med Johnson ble Montgomery ansett som mentalt svekket. Advokatene har hevdet at hun ble født med hjerneskade og påpekte at hun gjennom hele livet ble utsatt for alvorlig mishandling og overgrep.

Dagen før henrettelsen ble også hun gitt en utsettelse, men også denne ble satt til side slik at henrettelsen kunne gjennomføres som planlagt.

Påtalemyndigheten mener også at verken Montgomery og Johnson har mentale lidelser.

Howard Vick Jr., en av aktorene i saken mot Johnson, har understreket at Johnson sto bak flere ekstremt voldelige drap.

Håper på Biden-stopp

Dødsstraffmotstandere håper at Joe Bidens inntog i Det hvite hus igjen skal sette en stopper for føderale henrettelser. Biden har understreket at han er motstander av dødsstraff og har lovet å samarbeide med Kongressen for å få gjennom et føderalt forbud.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Demokratiske kongressmedlemmer la mandag fram et lovforslag for å få gjennom et forbud. Partiet har flertall i Senatet, og lovforslaget kan dermed gå gjennom.

Rettighetsgrupper og dødsstraffmotstandere har fordømt Donald Trump for å bruke sine siste dager som president på å sikre gjennomføringen av de planlagte føderale henrettelsene.

– Min far ville fredag ha fylt 92 år. Ingenting kan vanære arven fra ham mer enn å la disse henrettelsene finne sted, skrev Martin Luther King III, sønnen til borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King, i avisa Washington Post.