Skjebnedag for Assange mandag

Selv om mandag er en skjebnedag for Assange, venter det trolig fortsatt flere måneder – om ikke år – før det blir tatt en endelig avgjørelse i saken. Uansett hvem som er taperen når dommer Vanessa Baraitser leser opp sin dom mandag, er det nemlig ventet at saken vil bli anket.

Spørsmålet det står om er hvorvidt Assange kan utleveres fra Storbritannia til USA, der han er siktet for spionasje og lekkasje av amerikanske militærhemmeligheter.

Dersom Baraitser kommer fram til at Assange kan utleveres, går saken videre til innenriksminister Priti Patel. Hun skal ta den endelige beslutningen, men denne kan også prøves rettslig.

Håper på benådning

To menn på den andre siden av Atlanterhavet kan imidlertid sørge for en endelig avgjørelse på utleveringssagaen allerede tidlig i 2021. Assanges partner Stella Morris har bedt avtroppende president Donald Trump benåde Assange.

Dersom Trump ikke gjør det, vil Assanges familie be hans arvtaker, Joe Biden, gjøre det. Biden kan være mer villig til å gi Assange en benådning, mener amerikanske kommentatorer, men det er slett ikke sikkert at han vil gjøre det.

Assange er siktet for lovbrudd som skjedde på Barack Obamas vakt, da Biden var visepresident. Assange er siktet for 17 forskjellige lovbrudd, og kan få opp mot 175 år i fengselsstraff.

Advokatene som representerte USA i utleveringssaken i Storbritannia sa i sine sluttargumenter at argumentene til Assanges forsvarere verken var relevante eller noe retten har anledning til å ta stilling til.

– Forsvaret deres er å be retten gjøre funn om, eller handle som om det er bevist, at USA er skyldig i tortur, krigsforbrytelser, brudd på diplomatiet og internasjonal lov. At USA er en lovløs stat, sa advokatene.

Assanges forsvarere har også hevdet at WikiLeaks-gründeren er beskyttet av det første tillegget i den amerikanske grunnloven, som handler om ytringsfrihet. De mener det var en politisk handling å lekke dokumenter om lovbrudd den amerikanske hæren hadde stått for i Afghanistan og Irak.

I sitt skriftlige sluttinnlegg anklager de USA for en «ekstraordinær, enestående og politisert» tiltale som er en «fundamental trussel mot pressefriheten verden rundt».

Frykter for Assanges mentale helse

Forsvarerne hevder også at Assange har mentale helseproblemer som kan forverres hvis han blir fengslet i USA. De sier disse problemene har tiltatt etter at Assange i 2012 søkte asyl i Ecuadors ambassade i London. Der ble han sittende i sju år.

Han ble kastet ut av ambassaden i april 2019, og pågrepet av britisk politi. Siden har han sittet fengslet i London.

Assange har fått støtte fra en broket forsamling, alt fra den kinesiske dissidenten AI Weiwei til skuespilleren Pamela Anderson. I utleveringssaken har også den amerikanske varsleren Daniel Ellsberg, som lekket Pentagon-papirene mange regner som en utløsende årsak til at Vietnam-krigen tok slutt, gitt sin støtte til Assange.

– Det amerikanske folk hadde et behov for å vite hva som ble gjort rutinemessig i deres navn, og det var ingen annen måte å la de få vite det på enn å lekke materiale, sa han om Assanges lekkasjer.