Drapsbølge herjer Colombia – bekymring for fredsprosessen

Den historiske fredsavtalen i Colombia mellom regjeringen og opprørsgeriljaen FARC, som Norge bidro til som tilrettelegger, skulle bedre sikkerheten i landet som har vært herjet av vold i tiår.

De siste to månedene har en rekke massakrer over hele landet skapt økt bekymring for sikkerhetssituasjonen. I august ble det begått elleve massakrer, mens det hittil i september har blitt registrert åtte, ifølge organisasjonen Indepaz , som følger fredsprosessen i landet.

Til sammen har det hittil i år blitt registrert hele 57 massakrer rundt om i landet, og Indepaz setter dødstallet til 230.

– Drapene den siste tiden viser hvor sterke disse væpnede gruppene står nå, sier Óscar Parra ved Rosario-universitetet i hovedstaden Bogota til NTB.

Gruppene han viser til, er blant annet Clan del Golfo og Los Caparrapos, som har utspring i paramilitære grupper og som driver med blant annet narkohandel, men også avhoppere fra FARC som har tatt til våpen igjen, og den venstreradikale geriljaen ELN.

I tillegg har mexicanske narkokarteller blitt registrert i flere områder.

Uoversiktlig konflikt

Massedrapene har skjedd i flere deler av landet. I departementet Nariño helt sør i Colombia, langs grensen til Ecuador, ble fem personer drept 4. september. På helt motsatt side av landet, i departementet Norte de Santander langs grensen til Venezuela, ble tre unge menn drept 25. august.

– I mange av massakrene har man ikke oversikt over hva som har skjedd. I noen tilfeller kan det dreie seg om hevnoppgjør mellom narkogrupper, sier Parra.

Regjeringen har fastslått at drapene har blitt begått av narkosmuglere, men det har også vært hendelser i områder som ikke har mye kokaproduksjon, ifølge El Pais.

– Det er vanskelig å snakke om en gitt gruppe som står bak eller hvilke strukturer som ligger bak. Det er stor fragmentering av væpnende grupper i Colombia nå. Men målet med å drepe mange personer på en gang er å skape frykt og sikre kontroll over et gitt område, sier Parra.

Fredsprosess i trøbbel

Siden fredsavtalen i 2016 som omgjorde geriljabevegelsen FARC til et politisk parti, er ELN regnet som den siste gjenværende aktive geriljagruppen i landet. Flere tidligere FARC-soldater har også tatt til våpen igjen.

Regjeringen har fra mange hold blitt kritisert for å ikke bidra nok i områdene der FARC tidligere hadde kontroll, noe som har ført til et maktvakuum.

– Staten har sendt politifolk og militære inn i konfliktfylte områder, men de bryr seg ikke om de sosiale forholdene, sier Parra.

Leonardo González, som jobber med menneskerettighetsspørsmål i Indepaz, trekker også fram regjeringens fravær mange steder. I et intervju med France 24 sier han at den viktigste årsaken til den økte volden er svak implementering av fredsavtalen.

– Staten er fortsatt fraværende i mange områder, og mange kriminelle grupper prøver å ta kontroll over disse områdene der FARC tidligere opprettholdt orden. Dette handler ikke bare om å kontrollere narkoruter, men også å ha kontroll over bøndene, urinnvånerne og de svarte som bor i områdene, sier han.

Motstander av fredsavtalen

Colombias høyreorientert president Ivan Duque, som fikk fredsavtalen i fanget fra sin forgjenger, har hele veien vært en motstander av den.

Senator Aída Avella, som sitter i Kongressen for venstresidepartiet Unión Patriótica, mener også alle drapene den siste tiden må sees i sammenheng med regjeringens manglende oppfølging av fredsavtalen.

– Regjeringen har vist at den ikke har kapasitet til å beskytte borgerne, og det finnes ingen politikk som handler om fred, sier hun i et intervju med ukeavisen Semana.

Drap på aktivistledere

Flere hundre aktivistledere og tidligere FARC-soldater har også blitt drept i Colombia siden fredsavtalen.

Det er knyttet usikkerhet til akkurat hvor mange som har blitt drept. Ifølge FN er 285 blitt bekreftet drept mellom 2016 og 2019, mens en opptelling basert på informasjon innhentet av en rekke organisasjoner, anslår at tallet er 578 fra 2016 og fram til i dag.

Blant drapene på aktivistledere som har skjedd hittil i år, har en overvekt rammet grupper som jobber med landrettigheter og urfolksrettigheter.