Moria-leiren omgjort til rykende brannruin

Hellas har i årevis tryglet andre europeiske land om å ta imot noen av asylsøkerne fra den overfylte Moria-leiren på øya Lesvos. Natt til onsdag gikk store deler av leiren opp i flammer.
Hellas har i årevis tryglet andre europeiske land om å ta imot noen av asylsøkerne fra den overfylte Moria-leiren på øya Lesvos. Natt til onsdag gikk store deler av leiren opp i flammer. Foto: Petros Giannakouris / AP

Tusenvis av asylsøkere er uten tak over hodet etter at den overfylte Moria-leiren på den greske øya Lesvos gikk opp i flammer natt til onsdag.

Hjelpearbeidere har lenge advart mot de elendige forholdene i leiren, som opprinnelig ble bygd for 2.750 asylsøkere, men som nå huset over 12.500.

Leiren har blitt et symbol på EUs og europeiske lands manglende evne og vilje til å oppfylle sine internasjonale forpliktelser til å gi mennesker på flukt fra krig og forfølgelse en human behandling.

Greske myndigheter, som forgjeves har tryglet andre land om å ta imot noen av asylsøkerne i Moria-leiren, forsøker nå å finne tak over hodet til de mange tusen som levde i teltleiren.

At innbyggerne i leiren satt i karantene som følge av koronapandemien, kompliserer situasjonen ytterligere, og frykten for smittespredning er stor.

Eksepsjonelt krevende

– Kombinasjonen av migrasjon og pandemi gjør dette til en eksepsjonelt krevende situasjon, sier Hellas' migrasjonsminister Giorgos Koumoutsakos.

Greske myndigheter hadde fra før erklært fire måneders unntakstilstand på øya Lesvos, der det har vært økende konflikt mellom asylsøkere og de rundt 85.000 innbyggerne den siste tiden.

Ifølge Koumoutsakos ble brannen i Moria-leiren tilsynelatende utløst som følge av misnøye med nedstengningen av leiren.

Nedstengningen skjedde etter at en somalisk mann, som tidligere i måneden returnerte til leiren etter å ha fått innvilget asyl, testet positivt for koronasmitte.

Som følge av dette ble det gjennomført omfattende testing av hjelpearbeidere og innbyggere i leiren, og 35 har siden fått påvist smitte.

Brannmannskaper ble hindret

Ifølge brannsjefen i området, Konstantinos Theofilopoulos, startet brannen omtrent samtidig på minst tre ulike steder i leiren og spredte seg raskt som følge av kraftige vindkast. Ifølge ham hindret leirens innbyggere brannmannskapene i slukkingen av brannen.

– Jeg erkjenner at omstendighetene er vanskelige, sier Hellas' statsminister Kyriakos Mitsotakis i en kommentar til brannen.

– Men helsekontroll kan ikke være en unnskyldning for voldshandlinger, legger han til.

– Situasjonen i Moria kan ikke fortsette, for dette er både et spørsmål om folkehelse, medmenneskelighet og nasjonal sikkerhet, sier Mitsotakis.

Bildene fra nattens brann i leiren er dramatiske og viser livredde asylsøkere på flukt fra brennende telt. Det kom også til sammenstøt mellom asylsøkere, politi og brannmannskaper, men det er foreløpig ikke meldt om alvorlige skader verken etter sammenstøtene eller brannen.

Sperringer

Politiet har satt opp sperringer langs hovedveien som passerer leiren for å hindre at asylsøkerne tar seg vekk fra området.

– Vi er kjent med rapportene om at det har vært spent mellom folk i nabolandsbyene og asylsøkere som har forsøkt å ta seg til Mytilene, opplyser FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i en kunngjøring.

Rundt 400 enslige mindreårige fra leiren er ifølge den greske migrasjonsministeren innkvartert på hoteller og i andre trygge lokaler på øya.

Ifølge Koumoutsakos vil alle fra leiren som ikke lenger har tak over hodet få tilbud om midlertidig innkvartering.

– Helst ikke nær Moria-området og nødvendigvis og åpenbart ikke alle, sier han.

Avtale med Tyrkia

EU inngikk i 2016 en avtale med Tyrkia, som lovet å bremse strømmen av mennesker til de greske øyene, mange av dem krigsflyktninger fra Syria.

De som lyktes med å ta seg til Hellas, er plassert i leirer som Moria i påvente av å få sine asylsøknader behandlet, eller på å bli deportert tilbake til Tyrkia.

Selv om avtalen reduserte flyktningstrømmen kraftig, har asylsøknadene hopet seg opp og stadig flere som er på flukt, har måttet tilbringe de siste årene under uholdbare forhold i de greske leirene.

På høy tid

Andre europeiske land, blant dem Norge, har vært lite villige til å komme Hellas til unnsetning og ta sin andel av asylsøkere.

– Det er på høy tid at EU-land samarbeider med Hellas om straks å relokere flyktninger og asylsøkere, ikke bare til det greske fastlandet, men også til andre EU-land, sier hjelpeorganisasjonen International Rescue Committee i en uttalelse.

Den norske regjeringen, som har vært under hard Moria-kritikk fra opposisjonen og hjelpeorganisasjoner i saken, åpnet onsdag døra på gløtt.

Statsminister Erna Solberg (H) opplyste at Norge vil ta imot 50 syriske asylsøkere fra Hellas, men det er uklart om disse skal hentes fra Moria-leiren.

– Vi setter i gang nå, sa Solberg, som understreket at prosessen blir framskyndet som følge av brannen i den greske leiren.

Nølende EU-støtte

Tysklands utenriksminister Heiko Maas beskriver brannen som «en humanitær katastrofe».

– I samarbeid med EU-kommisjonen og andre EU-land som er villige til å hjelpe, må vi snarest finne ut hvordan vi kan bistå Hellas. Det inkluderer fordeling av flyktninger blant dem i EU som er villige til å ta imot dem.

Noen konkrete løfter ut over dette har ikke kommet fra EU-hold, men innenrikskommissær Ylva Johansson opplyste onsdag at EU i første omgang vil finansiere flytting og bosetting av de 400 enslige mindreårige fra Moria på det greske fastlandet.

Nederlands bistandsminister Sigrid Kaag lovet onsdag drøyt 10 millioner kroner i krisehjelp til Hellas, øremerket bosetting av asylsøkere fra Moria som har mistet sine telt og konteinerhus.

– Vi stiller oss solidariske med flyktningene og migrantene og med Hellas, sa hun, men lovet ikke at Nederland vil ta imot noen av den raserte leirens innbyggere.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden